Det forrige årtusenets bragd var et faktum allerede i 1030. Ex-fylkesordfører Arne Sandnes sa det: «Det var nord-trønderan som tok regninga med å ta livet av Olav den Hellige, men det var sørtrønderan som gjord pæng på liket.» Det stemmer, de la det under domen. Rikdom til evig tid for Nidaros.

Men nordtrønderne kom til hektene. Sør burde ant uråd allerede i 1814 da Beitstad, et veikryss nord i Steinkjer, fikk sende tre – 3 – eidsvollsmenn i 1814. Sogneprest og bonde Hans Midelfart, bonde og lærer Sivert Paulsen Bratberg, sersjant og gårdbruker Daniel Larsen Skevik. Bønder kombinert med presteskap, skole og forsvar; oppskrifta på makt.

Så ble det samling i Steinkjer, bygdenes by. Ikke engang tyskerne greide å utslette byen, (selv om Fylkesmannen sukket «endelig ajour» da de bombet kontoret hans). Byen karret til seg høyskole, noen forskere, fylkesmann og fylkeskommune, fylkesledelsen av KS og organisasjoner i landbruk, idrett og alskens. Og der makta er kommer bank og forsikring.

Nordfylket har skapt framifrå politikere lokalt, i fylke, storting og styringsverk. Mestere i politisk håndverk: Jon Leirfall, Johan J. Jacobsen, Guttorm Hansen, søstrene på Skatval for å nevne noen. Nå kommer Mevassvik, Gram, Kjerkol og Bartnes jr. I kulissene jobber superbyråkratene, en egen rase som er akkurat lite nok politikere.

Er det mulig? Firefelts innfart, uten bompenger, til Steinkjer, 750 millioner kroner for fire minutter spart for en håndfull fra Inderøy og Sparbu! Politisk håndverk til terningkast seks, mange år før sørtrønderne skjønte behovet for firefelts sørover fra Trondheim. Med bompenger kan det ordne seg over Heimdalsmyra, gevinst en halv time i kø for tusener, morgen og kveld! Eller er det viktigere med firefelts vei inn til Høylandet, køfritt uten bompenger inn sørfra til revyfestival?

Vårt årtusens politiske bragd – for et spel!

LES OGSÅ (PLUSS): Den farlige ufarliggjøringen

Slaget på Stiklestad, nesten 1000 år etter, la den nye fylkes-stasen til Steinkjer. Politisk toppidrett igjen. En fusjonert Fylkesmann får de på kjøpet. Nord snurret sørfolket rundt lillefingeren. De framsto som bare passe interessert i sammenslåing, egentlig ganske imot, Arnstad gjorde seg akkurat passe sur, Mevassvik flørtet. Motstanden var spredt rundt om i partiene, blant ordførere og superbyråkrater, passe dose for og mot, litt her og litt der. Folke-avstemning ville de ikke ha, til bare passe store protester. Sjakk matt i sør.

Men er dette miljøet rigget for å utvikle landsdelen nasjonalt og globalt?

Stiklestad 2016 skulle legge ned grunnstein for et Trøndelag, med nasjonale og internasjonale ambisjoner. Det endte med hestehandel om stedsutvikling i Steinkjer. Sp-høvding Erik Bartnes kalte sånt for tilløp uten hopp.

Hvordan skal vi hevde oss i global konkurranse? Det er der – globalt - det egentlige slaget står. Utvikling av nasjoner og landsdeler i vår tid handler om synergier mellom teknologi, kompetanse, finans, medier, byråkratisk og politisk makt på nasjonalt og internasjonalt nivå. Kraftsamling i Trondheim ville gitt et kjærkomment ekstra gir i en beintøff konkurranse, i tråd med oppskrifta fra Innovasjon Norge. De fikk ikke drahjelp av slaget på Stiklestad i 2016, ikke konkurranseutsatte næringer, NTNU eller Sintef heller.

Dette Spelet er trist, bare trist.

LES OGSÅ (PLUSS): Sommeroppgjøret - Arbeiderpartiet