Jeg er en av de mange heldige som har fått lov til å bli frikjøpt for å ta etterutdanning med mål om at jeg skal bli en bedre lærer. Personlig ga etterutdanning meg veldig mye, mest fordi jeg tok et nytt fag jeg ikke hadde fra før. I det siste har jeg likevel stilt meg spørsmålet: Hvor stort utbytte får elevene av at læreren tar etterutdanning?

Elevene vil trolig få mer igjen for det når en lærer uten formell kompetanse i undervisningsfaget tar etterutdanning. Men når en lærer har formell kompetanse i et fag og tar mer faglig etterutdanning - hvor mye utbytte får elevene da? John Hattie har i sin studie «Visible learning» rangert ulike påvirkninger relatert til elevens læring (visible-learning.org). I denne rangeringen kommer lærerens utdanning langt ned på listen. Professor Thomas Dahl fra program for lærerutdanning ved NTNU kan også bekrefte at den forskningen han er kjent med, viser at en ren faglig videre- og etterutdanning av lærere har liten dokumentert effekt på elevenes læring.

Hvilken forskning har regjeringen basert sine tiltak på? Kostnadene for å etterutdanne lærere er enorme. Man skal frikjøpe læreren for å få tid til å studere og i tillegg skal selve studiet på høyskole eller universitet finansieres. I følge utdanningsdirektoratet har 5 617 lærere fått tilbud om å ta videre- og etterutdanning. Hvordan kan man bruke disse ressursene for at elevene skal lære mest mulig? Jeg synes det er skremmende at regjeringen virker å ignorere store deler av forskningen og bruker mye ressurser på kompetanseheving, når det viser seg at andre tiltak har mye større dokumentert effekt på elevenes læring. Det er klart at satsning på kompetanseheving gir konkrete tall å vise til i neste års valgkamp. Er regjeringens tiltak basert på forskning eller er det hele et politisk spill?

foto
TRONDHEIM Charlottenlund ungdomsskole: vi skal følge klasse 10C i en uke. Lærer Joakim Høyland Foto: Glen Musk, Adresseavisen
foto