På en helt vanlig dag i august møtes tre mennesker helt tilfeldig et sted i Trondheim.

To av dem kjenner hverandre fra før. De er kollegaer og snakker om det vi alle snakker om i august, hvordan ferien har vært.

Den tredje er ny i byen, er kontaktsøkende og praten er i gang.

Den nyankomne er åpenbart et menneske som ikke er redd for å skape nye relasjoner, så i løpet av kort tid har disse tre blitt enige om at de skal møtes over en øl for å bidra til at David, som nyinnflytteren heter, skal få en god start i Trondheim. De menneskene han møter er Børge og Lucie, to vennlige og nysgjerrige mennesker.

Les også kommentaren: Hvilket samfunn vil vi ha?

David kommer fra Ghana og har fått seg en stipendiatstilling på NTNU. Der skal han forske på internasjonal politikk.

Jeg tenker at David er heldig som møtte nettopp disse to menneskene denne dagen i august. Flere av oss som har vært ute og studert, jobbet eller reist mye kjenner viktigheten av å bli tatt imot med åpenhet og vennlighet når vi kommer til nye steder. Spesielt når man kommer helt alene til en ny by med nytt språk, ny kultur og etablerte strukturer og regler.

Lucie har selv kjent på nettopp dette gjennom egne studier i utlandet, derfor er det lett for henne å bidra til at Trondheim oppleves vennlig og åpent.

Les også: Over bunadssnippen

Da det tikket inn en sms med en invitasjon til meg om jeg også hadde lyst til å bli med på denne øl-daten med David, måtte jeg så klart takke ja. Og så glad jeg er for at jeg gjorde nettopp det. Det ble en utrolig fin sommerkveld på solsiden, og David er nå et flott og nytt bekjentskap.

Han er en mann full av erfaringer og historier fra sine reiser, sine bekjentskaper og sine jobber. Han har tatt sin bachelor i Ukraina og sin doktorgrad i Sør-Korea, og han forteller om sine opplevelser med humor, innlevelse og åpenhet.

Og så forteller han noe som gjør meg både opprømt og får meg til å reflektere. Han forteller at hans møte med Trondheim har vært så bra. Han forteller om smilende mennesker som hilser, om møte med varme og vennlighet. Han forteller historier om folk som snakker med ham på bussen og at biler stopper for ham når han skal over veien.

Les også Tone Sofie Aglens kommentar: Listhaugs metode

Han forteller om morsomme opplevelser fra sin lokale matbutikk. Det er nemlig ikke så enkelt å vite forskjellen på kulturmelk og vanlig melk, når du ikke kan språket. Men erfaringen hans tilsier at kaffen smaker meget forskjellig avhengig av hvilken melk du velger å putte oppi.

David har et smittende humør, snakker godt engelsk og prater med alle han møter. Til og med den mannlige servitøren fikk tilbud om en klem.

Han har god trening i å møte nye mennesker i ulike kulturer og forteller også åpent om hvordan fordommer og generaliseringer blir utfordret, belyst og endret.

Han vifter med hendene, smiler bredt og ler av seg selv, og stiller også spørsmål og lytter godt til svarene. Han husker navn og ser deg rett inn i øynene når han snakker til deg.

Opptatt av debatt? Les også: Feige lag i kampen om campingturistene

Så forteller han om hvor han nå kommer flyttende fra og beskriver et kaldt, individualistisk samfunn i Sør-Korea. Der alle konkurrerer med hverandre, hierarkiene ruver, forventningene er store og menneskene er ensomme.

Jeg tror vi har så inderlig godt av å se oss selv utenfra ved å sette vår egen kultur i perspektiv. Ofte kan det føles som om vi sitter her oppe i nord i verdens rikeste land og kikker ned på navlen vår. Én av måtene å skaffe seg nye perspektiver på, er å være åpen i møte med nye mennesker. Det er mange av dem i Trondheim nå, de kommer tilflyttende inn i høyt tempo, spesielt nå i august.

Du trenger ikke nødvendigvis være like nysgjerrig som det jeg er. Det kan bli litt mye for dem jeg møter, enkelte ganger.

Mer debatt: Yo! Adressa! Hva skjera? Rundt 20 klikksaker om Williams-konserten sier sitt

Det siste David sa til meg før jeg dro hjem etter øl-daten vår var,

«– You ask a lot of questions, Marianne. I felt like I was in an FBI-interview».

Og jeg svarte,

«– I am so sorry, its just the way I am».

Og David svarte,

«– I like it!»

PS: Da David er veldig glad i musikk og mennesker, hadde han nok blitt overlykkelig hvis noen har et en billett til overs til Pstereo.

Hør våre kommentatorer snakke om kristne verdier, norsk og trøndersk kultur og litt valgkamp. Gjest: Ingvild Kjerkol (Ap)

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter