Mens løvet spretter og busker og trær blomstrer, blomstrer også annonsene hos dør- og vindusprodusentene, skumpistolene lades og brekkjern finnes frem.

Hvert år mister Trondheim verdifull kulturhistorie når gammelt fasadeutstyr, dører, vinduer, porter og veggpanel, vannbord og listverk, rives av og skiftes ut med nytt.

Når byggsagene hviner og det bankes og skrus i byens eldre bydeler stiger pulsen hos historisk husinteresserte. Men det er flere som burde være bekymret. Bygningsvern og gjenbruk er relevant for alle som er opptatt av kvalitet, varighet, økonomi og miljøregnskap.

Les også: Dette uthuset får støtte fra Kulturminnefondet

«Den ser jo helt lik ut» sies det om den nye døra som settes inn i den gamle døras sted. Men den er jo ikke det!

Og det er ikke bare det som øyet kan se som gjelder, heller. Kvaliteten på materialene og byggemåten er helt avgjørende for både utseende og varighet.

En gammel bygningsdel kan bli slitt, men med riktig vedlikehold vil den ha svært lang levetid. En såkalt vedlikeholdsfri bygningsdel kan ikke repareres, den må byttes. Bruk og kast, løp og kjøp.

Hvorfor ser den ut som den gjør, døra som ble laget med håndholdt verktøy for 200 år siden, eller produsert på snekkeriene med materialer fra dampsaga for 150 år siden?

Les også portrettintervjuet med byantikvar Mette Bye: Bryggenes beskytter

Datidens krav til materialer og varighet, teknikkene og redskapene som ble brukt, arkitektens stilidealer, håndverkerens dyktighet og formsans, alt dette spiller inn.

Det er krevende å etterligne. Døra på tilbud i annonsebilaget i avisen er ikke lik, verken i utseende, materialkvalitet, håndverkskvalitet eller varighet. Det er ikke feil at moderne dører lages med moderne materialer og maskiner etter nåtidens standarder, for moderne hus. Men det blir fort feil med en slik dør i et gammelt hus, også for moderne mennesker.

Romeren Vitruvius, ingeniør og arkitekt, satte for 2000 år siden opp tre grunnleggende mål for en bygning og dens bestanddeler: bestandighet (firmitas), brukbarhet (utilitas) og skjønnhet (venustas). I en god bygning må disse tre egenskapene balansere hverandre, og virke sammen.

Opptatt av debatt? Les også: Heimdal som attraktivt tettsted kan forsvinne på grunn av fortetting

Sammenlignet med en gammel bygningsdel, som er laget for å vare, virke og være vakker, svikter de fleste «stilkopier» på to av tre punkter. Dagens produksjonsmetoder gir ofte sørgelige resultater både for bestandighet og utseende, sammenlignet med originalen.

Gamle hus er en ressurs, dette gjelder også fasadeutstyret. Panel, vinduer og dører kan både doble og firedoble levetiden med riktig vedlikehold. Reparasjon fremfor utskifting betyr gjenbruk, miljøvennlige materialer, lite avfallsproduksjon, og konsum av tid fremfor produkter, alt dette bidrar positivt i miljøregnskapet.

Med målrettede tiltak kan gamle bygningers ytelse, som for energiøkonomiske løsninger, forbedres til å møte våre krav i dag.

Mer debatt: Foreldre bør være vaktbikkje når ettåringen skal begynne i barnehagen

Byggebransje og byggeforskrifter er innrettet mot nybygg og 30-års standard. Gamle hus krever en annen type kompetanse. Fagfolk som også behersker de gamle teknikkene, redskapene og materialene kan både reparere det gamle, og lage gode kopier av høy kvalitet der originalen ikke lenger finnes. Det trengs mer slik ekspertise.

Gode yrkesfagelever har en viktig rolle å spille for å bygge og bevare med kvalitet. For dem som ønsker å spesialisere seg innen tradisjonshåndverk og restaurering etter fagbrev finnes det i dag flere muligheter enn på lenge. For de med gamle hus og nok tid finnes det kurs og mye man kan gjøre selv.

Å gi gamle hus og bygningsdeler lang levetid er ressursvennlig, det er bra både for kulturminnevernet og for øyet. Gjenbruk er godt bygningsvern, derfor er bygningsvern også godt miljøvern.

For kostbare prosjekter kan det tipses om at Kulturminnefondet kan gi støtte og har søknadsfrist 1. november. Ikke løp og kjøp. Søk!

Hør våre kommentatorer snakke om kristne verdier, norsk og trøndersk kultur og litt valgkamp. Gjest: Ingvild Kjerkol (Ap)

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter