Kanskje bør Trondheims VM-komité lære seg å forstå FIS bedre. Hva kjennetegner organisasjonen? Hvem er Gian Franco Kasper?

Alle skiledere ønsker seg en plass i FIS Council. Slike styrer er samlingsplass for mennesker som ønsker makt.

LES OGSÅ: En elitistisk organisasjon tapte ski-vm 2023

Det var vel kjent at skipresident Gian Franco Kasper ønsket å legge VM 2023 til Planica. Noen bjeller burde ringt hos Trondheims VM-komité da presidenten signaliserte at han ikke ønsket å avgi stemme. Han visste hvor landet lå og behøvde ikke bruke stemmen sin for å få plassert VM der han ville. Valget var nok avgjort lenge før avstemningen.

Vi må innse at presentasjonen på FIS-kongressen bare var et skuespill. Det hjalp ingen ting å ha en fin stand for stemmesanking, like lite som det hjalp å ha den beste søknaden. Når man er kommet så langt kan selv ikke Marit Bjørgen gjøre noen forskjell.

Les også Birger Løfaldlis kommentar: Trondheim behersket ikke spillet. Det gir grunn til oppvask

Gian Franco Kasper er FIS. Han sitter med makta. Den mannen liker ikke å tape og han er vant til å få det som han vil. Den som vil oppnå noe må gå veien om den kjederøykende grå eksentrikeren.

Vi har sett hvordan arverekkefølgen har påvirket kulturen i andre internasjonale idrettsorganisasjoner. Korrupsjonen i Fifa startet under brasilianske Joao Havelange. Sepp Blatter gikk i lære hos Havelange og utviklet kulturen, eller rettere sagt ukulturen i organisasjonen.

Les også Adresseavisens mening: Bedre VM-lykke ved neste korsvei

Svenske Lennart Johansson var helt sikker på å bli Havelanges etterfølger ved valget i 1998. På sin rundreise verden over var han lovet mer enn nok stemmer, men kvelden før avstemningen foregikk utdelingen av de mye omtalte brune konvoluttene. Johansson ble minst like skuffet og sjokkert over valgresultatet som Trondheims delegasjon på FIS-kongressen. Jeg skal ikke påstå at korrupsjonen rår også i FIS, men jeg tror vi gjør klokt i å prøve å forstå at internasjonale idrettsorganisasjoner er ulik de demokratiske organene vi kjenner her hjemme. Gian Franco Kasper gikk i lære hos sin forgjenger Marc Hodler. Hodler var en sterk leder som hadde all makt. Kasper lærte spillet av forgjengeren.

Fikk du med deg denne sportsdebatten: Var i tvil om hvordan hjertet ville reagere på Ranheim mot mitt kjære RBK, men akkurat i det 77. minutt ble hjertet blått

I denne forbindelsen er det interessant å vite at komiteen som fikk VM til Trondheim i 1997, nøt Marc Hodlers gunst. VM-komiteen jobbet godt med Hodler og han ble Trondheims venn og beste ambassadør. Presidenten ble tungen på vektskåla.

Dagens VM-komité må spørre seg om de har spilt kortene sine godt nok. Har de forresten spurt de som skaffet VM til Trondheim i 1997 om råd?

Jeg har stor respekt for at Trondheim står rakrygget og kritiserer FIS for ikke å være transparent og åpen nok. Men hvor lurt er det å kritisere organisasjonen for ikke å være demokratisk nok når man ønsker seg den største godbiten?

Her er vi ved et dilemma. Jeg er helt enig i at FIS bør endres i en mer demokratisk og åpen retning. Norge gjør rett i å bruke sin innflytelse, men man må forstå et det kan ha sin pris å være kritisk.

Norge er ikke bare populær i skikretser. Som foregangsnasjon i dopingjakten har vi skaffet oss uvenner. Det betyr ikke at vi skal endre holdninger, men vi fikk oss noen slag på trynet da våre egne skiess ble involvert i dopingsaker. Husk at det var FIS med Gian Franco Kasper som anket Johaug-dommen! Han stolte ikke på Johaugs forklaring. FIS vant frem i synet på straffeutmålingen.

Vi var lovet Finlands stemme. Svek de oss? Kanskje var det naivt å tro at vi skal få stemmen til en nasjon som bærer nag til oss for å ha påført dem tidenes verste ydmykelse i VM på hjemmebane.

Sett utenfra kan nordmenn fremstå arrogante i en skiverden der vi har vært meget dominerende i mange grener over lang tid. Vi stikker av med flest medaljer og nå vil vi ha kremen av arrangement også.

Vi skal også huske at de fleste stemmene i FIS har sin bakgrunn fra alpinsporten. Kan det da være smartere å bruke Aksel Lund Svindal enn Marit Bjørgen som ambassadør?

Mitt inntrykk er at Guri Hetland la all sin sjel og energi i arbeidet for å få VM til Trondheim. Kanskje var oppgaven umulig med de gitte rammene og kanskje var nordmenn naive når det gjelder det politiske spillet.

Jeg for min del innser at jeg var for godtroende som så mange ganger før når det gjelder demokratiet og rettferdigheten i internasjonale idrettsorganisasjoner. Typisk norsk!