Det var fullt og engasjert sal på Litteraturhuset i Trondheim tirsdag kveld, til debattmøte med tittelen «Nytt museum for kunst og design – hvor, hva og hvordan?». Mange fikk øyensynlig sjokk da de fikk presentert foreløpige skisser til et nytt, stort og samlet museum i tilknytning til Trondheim Kunstmuseums lokaler i dag, med Nidarosdomen og Erkebispegården som naboer.

«Jeg fikk tindvedjuicen i vrangstrupen!», repliserte kunsthistoriker Margrethe C. Stang tørt i paneldebatten. Hun ga etter responsen å dømme uttrykk for noe mange følte etter å ha sett området rundt Nidarosdomen omsluttet av et omfangsrikt museum. Plan og utviklingssjef Petter Søholt ved Museene i Sør-Trøndelag (Mist) presenterte en såkalt mulighetsskisse for et nytt, sammenslått museum med utgangspunkt i Trondheim Kunstmuseums lokaler i Bispegata.

Presentasjonen til Søholt ga godt utgangspunkt for å rydde i debatten og få den ned på jorda, heller enn under jorda. Alternativ A med full pakke og 24 000 kvadratmeter museumsbygg med magasin under bakken er neppe realistisk verken rundt Bispegata eller på andre områder i sentrum.

Alternativ B på 15000 kvadratmeter, med et felles magasin lokalisert et annet sted, virker mer gjennomførbart. Det tar dessuten anslått kostnadsramme for et nybygg rundt Bispegata ned med over 300 millioner, til ca. 780 millioner.

foto
Samling i byen: Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Munkegata og Trondheim Kunstmuseum i Bispegata bør søke alternative tomter for samlig og samlokalisering, skriver vår kommentator.

Flere store spørsmål må avklares om Trondheim skal få realisert det største museumsprosjektet utenfor Oslo i nyere tid. Søholt presenterte en framdriftsplan hvor lokalisering bestemmes i år, utgraving starter i 2020, konkurranse om nybygg arrangeres i 2021 og et nytt museum står ferdig en gang mellom 2025–30. Tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad ser ut til å bli strategisk mål for trønderske kulturløft framover.

Museumsdirektørene ved Kunstindustrimuseet og Kunstmuseet, Åshild Adsen og Johan Börjesson ser ut til å være enige om at en felles satsing er beste og kanskje eneste mulighet til å få til et stort løft for institusjonene. Begge har fine, ærverdige, men for små, upraktiske hus i Munkegata og Bispegata. Et sammenslått, nytt museum med større plass for begge og publikum låter som en vinn-vinn-situasjon.

Det er lett å se logikken bak at beste mulighet for et stort løft for museene ligger i å tenke stort. Kommunaldirektør for kultur og næring i Trondheim kommune, Ola By Rise, hengte bjella på katten da han sa at det er utopisk å få til et så stort museumsprosjekt uten betydelig statlig finansiering.

For betydelig statlig finansiering og prioritering trengs et samlet og samlende prosjekt. Da er det nok på tide å se etter ny lokalisering. Etter reaksjonene på mulighetsskissen å dømme, er det vanskelig å se for seg et stort og samlende prosjekt rundt Bispegata. «Vi må slutte med styret om et signalbygg så lenge Domkirka ikke er bombet eller brent», tordnet arkitekt Sigmund Asmervik fra salen. Det siste denne saken trenger er en variant av monsterhalldebatten, med et nytt museumsbygg som skyteskive.

Les også «-Sammenslåing av museene er den verst tenkelige løsningen»

Derfor var det interessant å høre paneldeltager Margrethe C. Stang, både med hatt som kunsthistoriker ved NTNU og aktiv i Fortidsminneforeningen, snakke varm om de to eksisterende museumsbyggene, samtidig som hun tok til orde for et helt nytt bygg som den beste løsningen, for eksempel på Leüthenhaven.

Styret i Museene i Sør-Trøndelags vedtak om sammenslåing av Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, gir flere muligheter. Det egentlige valget står nok mellom to: Satsing på nybygg på nytt sted eller flikking på to bygg som neppe er egnet til verken samling eller realisering av museenes ambisjoner. Det siste vil neppe utløse stort statlig engasjement og dermed prege museenes drift i lang tid framover.

Det er fristende å se på Århus, Bergen eller andre byer som har gjennomført store løft på kunstfeltet til fordel for byene, kunsten og publikum. Det er viktig å ikke glemme den siste gruppen når det i løpet av kort tid må tas et viktig, men vanskelig valg om hvor et eventuelt nytt museum for kunst, kunsthåndverk og design bør ligge i Trondheim. Den enkleste konklusjonen å trekke fra utredningen til Mist, med utgangspunkt i Bispegata, er at det må komme andre steder på bordet.

Les også kommentaren «Bergen kan kunsten»