29. juli 1030 er en av de viktigste datoene i Norges historie. Den markerer et nasjonalt vendepunkt som fikk dyptgripende konsekvenser for det norske samfunnet. Etter Olav Haraldssons fall på Stiklestad ble det ikke stilt spørsmål ved Norge som et rike. Dette er noe av grunnen til at Olav i snart tusen år har blitt stående som det fremste symbolet for Norge og for landets sentralinstitusjoner. Det er en tusenårig historie uløselig knyttet til spørsmålet om hva Norge har vært, hva det er og hva det skal være.LES OGSÅ KRONIKKEN: Hva gjør målstyringa med skolen

Et sterkt uttrykk for denne nasjonale betydningen finner vi i det norske riksvåpenet: Den norske løve holder Olavs øks, symbolet på kongens martyrdød. Jubileet i 2030 er derfor noe langt mer enn et slagjubileum: det er et nasjonaljubileum. En enstemmig komitémerknad til årets statsbudsjett bekrefter det overordnede nasjonale perspektivet i 2030-jubileet:

Familie og kulturkomiteen viser til at det i 2030 er tid for nok et stort, nasjonalt jubileumsår, og at hendelsene i 1030 gjør Stiklestad nasjonale senter til en sentral aktør i dette jubileet. Komiteen mener det er viktig å involvere flest mulig relevante organisasjoner og kulturminner, ikke minst de historiske tingstedene rundt i hele landet i forarbeidet og aktiviteter både i forkant og under selve jubileet. Politikerne er kjent med at noe nettverksbygging omkring dette allerede er i gang, og anerkjenner betydningen av dette arbeidet. Komiteen er godt kjent med Stiklestad Nasjonale Kultursenters (SNK) målrettede arbeid mot nasjonaljubileet i 2030. Den poengterer betydningen av at dette blir et samlet nasjonalt løft, at prosessen mot 2030 er inkluderende og at utvikling av ny kunnskap mot 2030 er nødvendig. Det pekes videre på Stiklestads betydning for stat, monarki og kirke og på den nasjonale oppgaven SNK har med å forvalte og formidle denne delen av vår historie. Komiteen understreker at SNK må få muligheter til å starte et koordinerende arbeid mot 2030 og til å videreutvikle framtidsrettet formidling basert på sin kjernehistorie. På bakgrunn av dette ble det fremmet følgende forslag: Stortinget ber regjeringen ta initiativ til drøftinger med Stiklestad Nasjonale Kultursenter om arbeidet med nasjonaljubileet i 2030.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Vi strykes medhårs når reklame og nyheter blir skreddersydd for den enkelte

Hvilke muligheter og verdier ligger i denne type nasjonaljubileum? Nasjonaljubileet handler om mer enn feiring av olsok. Olavs-arven med hele dens virkningshistorie er et unikt vindu til norgeshistoriens lange linjer og mange lag. En godt planlagt jubileumssatsing fram mot 2030 kan blant annet gi oss mulighet til å skape et nasjonalt kunnskaps- og formidlingsløft. En flerårig satsing som gir kunnskap, innsikt i sammenhenger og forståelse for hva denne arven betyr for oss i dag. Det forestående jubileet representerer en enestående mulighet til å sette søkelys på nasjon, samfunn og identitet både i en fortidig, samtidig og fremtidig kontekst.

LES OGSÅ SIGNERT: Vi trenger et opplevelsessenter for teknologi i Trondheim

Med utgangspunkt i denne jubileumsforståelsen knytter det seg to hovedambisjoner: 1) et mål om å bygge opp en nasjonal jubileumsmarkering som oppleves inkluderende og samtidsrelevant og 2) et ønske om å bruke jubileet som en anledning for et nasjonalt kunnskapsløft. Målet må være å skape et jubileum som favner hele nasjonen og som har en samfunnsmessig verdi som varer ved selv når 2030 blir 2031.

Etablering av jubileet som et nasjonalt anliggende forutsetter aktiv medvirkning både fra storting, regjering, kongehus, kirke og rettsvesen. Utvikling av ny kunnskap forutsetter i tillegg en bred satsing innenfor landets mange forskningsinstitusjoner, samtidig som det må etableres samarbeid med ulike aktører for nyskapende formidling på mange arenaer. I tillegg må jubileet være åpent for ulike initiativ som vokser frem i kjølvannet av den nasjonale satsingen.

Jubileet må også skapes i tett dialog med de ulike olavsstedene, det vil si alle de steder og miljøer i inn- og utland som har en forbindelse med Olav Haraldsson/Olav den hellige. Den mest sentrale samarbeidsaksen vil uten tvil være Stiklestad–Nidaros, to steder som samlet utgjør olavsarvens kjernelandskap. Vi vil bruke tiden fremover til å videreføre og videreutvikle samarbeidet med det øvrigeTrøndelagsmiljøet i denne saken. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, Biskopen i Nidaros, Nasjonalt Pilegrimssenter, Olavsfestdagene, NTNU, Nord Universitet og Trøndelag fylkeskommune med alle dens kommuner vil være helt sentrale samarbeidsaktører for å løfte feiringen til en viktig nasjonal og internasjonal satsing. SNK gjennomførte i 2012 en forstudie «Visjons- og plattformbygging 2030» med innspill fra alle disse miljøene, og denne forstudien legger viktige føringer for arbeidet framover.

Kulturministeren pekte i sin kronikk i Adresseavisen 27. juli 2016 på hvordan regjeringen ønsker å bruke anledningen og tiden fram mot 2030 til å skape dialog omkring viktige samfunnsspørsmål i en tid hvor vi mer enn noen gang trenger forståelse og kunnskap om hverandres ståsted. Hun ønsker en bred offentlig samtale som kan skape refleksjon i mange lag av befolkningen. Med utgangspunkt i olavsarvens kraft som politisk, religiøst og kulturelt symbol for «det norske», kan tiden fram mot 2030 brukes til en kunnskapsgivende dialog som drøfter samspillet mellom vår historisk kulturelle egenart og mulighetene som finnes i et moderne mangfoldig Norge. Vi gleder oss til arbeidet og vi gleder oss til samarbeidet, – både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt!