For noen dager siden satt jeg og kikket på Champions League-finalen på TV. Selv om jeg holdt med det tapende laget, lot jeg meg imponere av Cristiano Ronaldos iskalde straffe, som ga Real Madrid nok et trofé.

LES OGSÅ DENNE SIGNERTARTIKKELEN: Skal forfattere kommentere anmeldelser?

Men like mye ble jeg fascinert av denne stjernespilleren av andre årsaker, som har mindre med hans ferdigheter med ball å gjøre. Én ting er hans alltid perfekte hårsveis, selv om han har spilt både ekstraomganger, og har hatt noen headinger.

Noe annet er den muskuløse kroppen han har under fotballtrøya, hvor det øyensynlig er null hår. Verken på brystet, under armene eller på bena. Musklene glinser under en glattbarbert hud, og ingen ting er overlatt til tilfeldighetene hos en som ham. Som man forresten ofte ser i bare bokseren, som en yndet modell for de store klesmerkene. Det er slik stadig flere av idrettsheltene våre sees og presenteres, og googler man på noen av disse berømte idolene, sees de snart mer i halvnaken sexy positur enn i fotballtrøya.

LES OGSÅ DENNE SIGNERTARTIKKELEN: En kopp kaffe fra en hverdagshelt

Ronaldos glattbarberte kropp fikk meg til å tenke på dette fenomenet rundt barbering og en stadig mer hårløs kropp, som brer om seg. Det er ikke bare «bikinilinjen» som gjelder lenger; stadig flere barberer bort alt de har av hår, både på legger og lår, og i underlivet. Her kommer også guttene etter. En del av dem er blitt like jålete og forfengelige som jentene.

Det er ikke noe galt i å være forfengelig. Det er fint, og helt naturlig, og slik har det vært opp gjennom hele menneskets historie, at man gjerne vil pynte seg og fremstå som vakker. Det har alltid hatt sine fordeler i samfunnet å være pen også, dette viser forskningen.

Imidlertid kan det se ut til at denne konkrete trenden; barbering av underlivet, har en slagside. I alle fall spekuleres det i om intimbarbering er en av årsakene til at stadig flere får et anstrengt forhold til hvordan de ser ut nedentil. Et område av kroppen som stort sett har fått være diskret, og kamuflert av hår, har plutselig blitt blottstilt og gjenstand for studering på en helt annen måte enn tidligere. I alle fall for en selv, noe som kan føre til at man lurer på om man er normal «der nede» eller ei. Dette merker plastikkirurgene, som har opplevd en enorm vekst av forespørsler om å fikse på kjønnslepper og venusberg. Bare her i Norge er det trolig opp mot 30 klinikker som tilbyr intimkirurgi, og plastikkirurger jeg har snakket med bekrefter en stor vekst, men vil ikke ut med tall. De mener kvinnen har rett til en slik «korreksjon», og å få et «ryddigere» underliv, dersom hun har komplekser. Noen av klinikkene reklamerer med at det kan gi henne både et bedre selvbilde og et bedre sexliv. Gynekologer på sin side, mener dette er kirurgi på ville veier.

Jeg ser selv ganske mange underliv i løpet av en arbeidsuke, og kan ikke si jeg har møtt mange som av medisinske årsaker har trengt noen intimkirurgi. Verken på grunn av plagsomt store kjønnslepper eller andre forhold i ytre genitalia. Dette er etter min mening en del av en trend, hvor kropp er et nådeløst mål på vellykkethet, fra topp til tå.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Forbud mot retusjerte bikinimodeller. Er det lurt?

Det er ikke bare intimkirurgi som får det til å klinge i kassen hos plastikkirurgene og andre som driver innen skjønnhetsbransjen. Antallet som legger seg under kniven er sterkt økende, med rumpeløft, fettsuging eller brystimplantater. Men ikke minst har økningen vært formidabel når det gjelder ikke-kirurgiske behandlinger. Botox og Restylane-behandling har for noen blitt en hverdagslig sak, og noe de gjør før jobb, eller i lunsjen. Det er stadig færre å se med «sinnarynke», og mange, også unge, ønsker seg fyldige lepper.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Kjøkkenhager er ikke nok, Rita

Forsvarerne for denne trenden begrunner økningen med at det er folks eget valg, det er frihet til å bestemme selv, og det er lov til å «hjelpe naturen». Det er sant alt dette. Folk, i alle fall de som er voksne, bestemmer både over sin egen kropp og lommebok. Jeg tillater meg allikevel å stille spørsmål omkring makten og innflytelsen denne voksende skjønnhetsbransjen har, ikke minst for dem som vokser opp. Og de får god drahjelp fra forbildene på sosiale medier.

Det skal bli interessant å følge forskningen omkring konsekvenser av slike kosmetiske inngrep. Allerede nå kommer det forskning som omtaler Botox og dens lammende funksjon på ansiktsmuskulatur, som forstyrrer en persons mimikk. Faktisk i så stor grad at det kan påvirke evnen til å både uttrykke og prosessere emosjoner. Det er tankevekkende lesning det! Tankevekkende nok til å kunne få både en og to rynker i pannen av.

kari.l.mogstad@gmail.com