Trondheim skal utarbeide en «klimaby-kontrakt» i samarbeid med sine innbyggere. Hovedpunktene er ren mobilitet, energieffektivitet og grønn byplanlegging.
Det var stor begeistring da Adressa i april meldte at Trondheim, sammen med Oslo og Stavanger, hadde blitt valgt ut til å være med på EUs satsning om å skape 100 klimanøytrale byer innen 2030. For EU er dette et prestisjeprosjekt der de utvalgte byene skal vise veien mot et bærekraftig Europa. For Trondheim gir deltakelsen tilgang til en omfattende infrastruktur med kunnskap, ressurser og forsknings- og innovasjonsmidler som kan støtte byens omstillingsarbeid. Dette er en unik mulighet for kommunen til å sette i gang tiltak, som er til gode for Trondheims innbyggere nå og i framtiden.
En dag for framtida
Vi mener at deltakelsen også bør være en oppfordring til å tørre tenke nytt om hvordan vi jobber med klimaomstilling. Norsk klimapolitikk har handlet mye om å få norske forbrukere til å ta i bruk lavutslippsteknologier. For å få til dette har man gitt økonomisk støtte til det man ofte omtaler som «early adopters». Det vil si brukere som har mulighet til å investere i teknologier som ennå ikke har fått feste i markedet.
Tilskuddene Enova gir til energieffektivisering av bolig og subsidiene av elbiler, er eksempler på dette. Problemet er at dette ikke er en inkluderende politikk. Vinnerne er den rikeste og mest ressurssterke delen av befolkningen. Taperne er de som faller utenfor. Vår forskning på lavinntektsgrupper i Norge er tydelig på dette. Slike strategier skaper en følelse av utenforskap, og er med på å underbygge eksisterende sosiale forskjeller. Når Trondheim nå kan være med å vise vei for resten av Europa er det derfor viktig at vi tar på alvor et av kjernemotivene i EUs klimapolitikk, «No one left behind». Ingen må stå igjen når kommunen skal omstilles.
Trondheim kåret til modig klimaby
Dette innebærer et betydelig fokus på sosial bærekraft der man tar sikte på å skape et samfunn preget av tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljø. Trondheim skal nå utarbeide en «klimaby-kontrakt» i samarbeid med sine innbyggere. Hovedpunktene er ren mobilitet, energieffektivitet og grønn byplanlegging.
Ren mobilitet handler om lave utslipp, ren luft, trygg transport, mindre køståing og støy. Dette er komplekse utfordringer som krever et fokus på sosial bærekraft. De vi snakket med i vår forskning, foreslo flere tiltak som kunne hjelpe dem til å føle seg som aktive og inkluderte samfunnsborgere og deltakere i klimaomstillingen:
1. Billigere eller gratis bussbilletter slik at de kan etablere sosiale nettverk og ha tilgang til offentlige tjenester og fritidsaktiviteter.
2. Bedre mobilitetsløsninger for de med lite penger som for eksempel billig tilgang til bilkollektiver.
3. Betydelig økonomisk støtte til kjøp av sykler og elsykler.
Ordninger som er under planlegging som veiprising og nullutslippssoner, kan i stedetfor å bidra til å redusere utslipp, snarere øke ulikheten mellom grupper i samfunnet. For å unngå dette krever slike ordninger at folk med lite penger har et reelt alternativ til å komme seg dit de skal. Luxemburg har innført gratis landsdekkende kollektivtilbud for alle. Tyskland tilbyr sine innbyggere å betale ni euro i måneden i tre måneder for å reise kollektivt.
2000 færre biler i rushtida
I Norge kom Enova nylig ut med en tiltakspakke for lette og mer miljøvennlige kjøretøy som elektriske mopeder og motorsykler, men du må ha en god slump penger for å kunne kjøpe det, noe lavinntektsgruppene ikke har. Dette er en diskusjon om hva vi skal bruke penger på og hvem som blir utelatt. Her bør kommunen derfor se på hvordan fordeler og ulemper fordeles og tenke på den sosialbærekraften når planene for mobilitet legges.
I 2019 var 50 000 personer i Norge definert som energifattige. Det finnes ennå ikke tall på hvor mange som søkte strømstøtte fra Nav i 2022, men man kan anta at det var mange flere enn 50 000. Mens strømstøtten var et viktig bidrag til folk i en akutt situasjon, peker våre studier på nødvendigheten av langsiktige tiltak som kan skape bedre motstandsdyktighet mot prissvingninger.
Lavinntektsgrupper trenger hjelp til oppgraderinger av boliger som minsker strømforbruket og støtte for flere typer boliger. Her har Enova gått i riktig retning ved å tilby støtte til kommunale boliger. Men igjen, slike støtteordninger må utformes med hensyn til den økonomiske situasjonen folk befinner seg i. Lovnader om tilbakebetalinger fra Enova og kalkyler som viser at energieffektiviseringstiltak kan lønne seg i et 5-10 års perspektiv hjelper lite hvis man ikke har penger å investere. Da blir man heller nødt til å slite seg gjennom vinteren, nok et år.
Vi er også spente på utvikling av Nyhavna. Grønn byplanlegging bør også være tett knyttet til en sosial byplanlegging. Nyhavna kan bli et eksempel på et utbyggingsprosjekt hvor alle føler seg inkludert uansett alder, inntekt og sosial og kulturell bakgrunn. Det kan bli et nabolag for hele byen, men da må kommunen passe seg for den gentrifiseringen som har skjedd i havneområder verden over. Vi har allerede Solsiden. Vi trenger ikke Aker brygge.
Vi må unngå at det blir et område for velstående 50-åringer med høy kvadratmeterpris og «fantastisk beliggenhet.» Samtidig som lav-inntektsgruppene blir presset ut av sentrum på leting etter rimeligere boliger. Lavinntektsgrupper som blir igjen i byen, bør slippe å bo i mindre attraktive områder uten utsikt og nær tungtrafikk og områder som er utsatt for støy og forurensing.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe