foto

Så lenge norske forbrukere og velgere er mest opptatt av billig mat og egentlig ikke bryr seg stort om hvor den kommer fra eller hvordan den er produsert, ender vi opp med et landbruk de fleste egentlig ikke ønsker. Samtidig ser vi også at flere bryr seg om jordvern, kulturlandskap og økologisk mat.

Faren er at den siste gruppen blir for opptatt av estetikk, miljø og moral og ikke tar stilling til de landbrukspolitiske og agronomiske realitetene. Landbrukspolitikken er for viktig til at den kan overlates til spesielt interesserte.

Sylvi Listhaug og dagens regjering har forsøkt å innføre mer markedsøkonomi med kraftforimport, liberalisering og store enheter. Dragkampen de siste årene har i stor grad handlet om hvor store statlige overføringer bøndene skal få og hvordan tilskuddene skal fordeles. Imens er selvforsyningen redusert og gårdsbruk legges ned. I utkantene gror jorda igjen, i sentrale strøk blir den nedbygd.

LES OGSÅ LEDER: Norsk landbruk ved en skillevei

Reidar Almås, professor i bygdesosiologi og aktiv landbruksdebattant i mer enn førti år, har nettopp lansert boka «Omstart». Han har gitt opp troen på den norske landbruksmodellen og vil starte på nytt. Kort fortalt mener han at bruk av norske, fornybare ressurser i mye større grad må være grunnlaget for matproduksjonen. Han vil flytte to milliarder av overføringskronene fra passive tilskudd til ordninger som belønner bonden for å legge om driften.

I de siste årene har vi fått flere spennende landbrukspolitiske pamfletter. To av dem er «En nasjon av kjøtthuer» av Svenn Arne Lie og Espen Løkeland Stai og «Skal landet gro att – korleis berge norsk jordbruk?» av Siri Helle. Begge leverer skarpe bekymringsmeldinger på vegne av dagens landbruk.

Reidar Almås har en annen tilnærming enn disse, men alle de tre debattbøkene har det til felles at de er bekymret for utviklingen i landbruket.

Nå om dagen starter det årlige underet. Ved hjelp av varm og fuktig jord, våkner «døde» planter og frø til liv. Med energien i sollyset, blir vann og CO2 omdannet til karbohydrater og oksygen, det vil si mat og luft. En avgjørende «byttehandel» for alt liv på jorda – også kalt fotosyntesen.

Bondens jobb er egentlig å utnytte fotosyntesen på fruktbare jorder som er blitt til ved generasjoners svette. I ekstremvarianten av industrilandbruk kan han glemme både fotosyntese og jord: Kraftfôr inn, møkk og mat ut.

Store deler av landet vårt er mye bedre egnet til å dyrke gress enn korn og grønnsaker. Heldigvis har vi drøvtyggere som ku, sau og geit. De kan omdanne gress til kjøtt og melk. I utmarka og på fjellet gir fotosyntesen oss mengder av gratis mat til drøvtyggerne. I boka viser Almås at halvparten av beiteressursene er uutnyttet og at dette kan ha en verdi på vel 1,5 milliarder kroner.

Et kjernespørsmål i dagens landbruksdebatt er om vi skal produsere mat med norske ressurser eller med soya fra Brasil. I dag importerer vi både korn og kjøtt. Hvis vi skal gjøre som Almås og andre foreslår, må vi bruke den beste jorda til matkorn og kraftfôr og satse på kjøtt- og melkeproduksjon der forholdene er best egnet til gress.

Hvor sannsynlig er det at landbruket kan få en «omstart» i den retningen Reidar Almås og andre debattanter foreslår? Fremskrittspartiet står for en motsatt politikk. Mye av Listhaugs prosjekt ble stoppet av Venstre og KrF, men de er bare bremseklosser i en utvikling som ser ut til å gå sin gang.

Almås er ikke alene om å peke på at norsk matproduksjon må være basert på norske ressurser. Men «Omstart» gir også grundig innsikt i landbrukspolitikkens utvikling og ikke minst kommer den med konstruktive innspill. Med sine helt konkrete forslag, fortjener boka å bli tatt på alvor når en ny landbrukspolitikk skal meisles ut.

Listhaugs etterfølger Jon Georg Dale vil neppe endre kurs. Da er sannsynligheten noe større for at Knut Storberget som Arbeiderpartiets fremtidige landbruksminister, lar seg inspirere. Selv om partiets historie på dette området ikke er helt patent, viste de vilje til nytenkning og allianser både ved «kriseforliket» i 1935 og ved det såkalte opptrappingsvedtaket for landbruket i 1975.

I 2017 kommer den nye landbruksmeldingen. Hvem er klar for en omstart?

Flerer kommentarer av Stein Arne Sæther