Grunnen til at jeg engasjerer meg i politikk er fordi jeg ønsker å være en stemme for likeverd. Jeg ønsker å være en stemme for dem som faller utenfor, de som ikke passer inn i A4-boksen og de som står opp for seg selv og det de tror på. Jeg ønsker å skape en verden det ikke har noe å si hvor du kommer fra, hva du tror på, hva du eier eller hva du presterer. Et samfunn der vi skaper et «vi» og ikke et «dem».

LES OGSÅ: Kristelig forvirringsparti

For å få til dette må vi starte på barneskolen og fortsette med ungdomsskolen. Skape normen for ungdom. Vi lærer om kristendom i historiefaget, i religionsfaget og i norskfaget. Kristendommen er en del av vår historie og det vil det alltid være. I dag bruker man like mye tid på kristendom alene i religionsfaget, som på alle andre religioner og livssyn i verden til sammen. Jeg mener ikke at ungdomsskoleelever ikke skal lære om kristendom i skolen.

LES OGSÅ: Vi kan le av Tor med hammeren

Jeg er kristen og ungdom selv, og kristendommen er bygget på mange verdier som jeg setter så høyt. Nestekjærlighet f.eks., som jeg kaller solidaritet, det at alle mennesker uansett hva de tror på er like mye elsket som menneske. Og disse verdiene finner vi også i veldig mange andre religioner. Det som gjør meg til stolt kristen er at jeg mener at ulikheter utgjør menneskeheten sin styrke. Vi lever alle ulike liv, har forskjellige kulturer, ressurser og svakheter. Sammen gjør dette at vi kan ta nytte av hverandre og skape et bedre samfunn å leve i for alle.

LES OGSÅ: Altfor lettvint om norske verdier

Vi lever i en tid hvor verden blir mer og mer integrert, hvor vi i løpet av livene våre møter mennesker med annen bakgrunn enn vår egen med ulike religioner. Det er i skolen barna møter ulike barn. Det er noe av det som er så kult med barn at de ikke ser forskjeller, verken i religion, seksualitet, hudfarge eller funksjonsevne. De ser mennesket, akkurat slik det er. For barna er det ikke viktig hvilket land du kommer fra, om du tror på gud, Allah eller bare veldig mye på deg selv. For barna handler det om du er en god venn, deler på leken eller at du er flink til å bygge sandslott eller tegne hus.

Derfor er spørsmålet mitt, hva er det som gjør at dette endrer seg? Hva er det som gjør at fremmedfrykten vokser og forskjellene blir større. Verdien av at alle er like mye verdt blir plutselig borte. «Jøde» er fortsatt et av de vanligste skjellsordene i skolegården og altfor mange setter likhet mellom islam og terror. Når mennesker legges for hat på grunn av at man tror på en annen gud. Da trenger vi mer forståelse. Ikke mindre. K i KRLE (kristendom-, religion- livssyn og etikk)skaper forskjeller i et land der vi trenger å fokusere på likhetene. Vi trenger kristendom i skolen, men jeg ønsker at fremtidige skoleelever også skal lære like mye om andre religioner som finnes i verden, fordi vi trenger dem også. Vi trenger hverandre.

Har K-en blitt forskjellen på et Norge med kristen kulturarv og et Norge vi ikke kjenner oss igjen i? Det finnes så utrolig mange andre politiske områder der de kristne verdiene er viktige, der de nå er glemt.

Det fins ingen gode verdier for gutten i klassen som blir ropt jøde etter, eller jenta på bussholdeplassen som blir kalt kriminell fordi hun går med hijab. Dette kalles hat, og hat det kommer av uvitenhet. For lite kunnskap om det som skiller mennesker fra seg selv. Dette er fordi vi har et behov for å knytte de holdningene vi har til ulike ting som den eneste sannhet, dette resulterer i fremmedfrykt. Derfor trenger vi nye knagger å knytte ting til.

Det handler om verdier, hvilket Norge vi vil skape.

Hvordan behandle mennesker som flykter fra hjemlandet sitt i håp om en tryggere framtid, for eksempel. Hvordan ta vare på jorda, og sørge for at både vi og våre barnebarn kan leve gode liv her. Kristne verdier handler om medmenneskelighet, nestekjærlighet og å ta vare på den jorda vi har.

Og det er viktige verdier for meg, ikke K-en i KRLE.

For at alle mennesker skal bli like mye verdt må vi ikke skape skiller og vegger mellom hverandre. Fordi vi er sterkest sammen.