Jeg blir alltid imponert over folk som «bare» skal være hjemme i ferien. De storkoser seg med å våkne opp i sin egen seng uten å ha en eneste plan for dagen. De skal bare sose rundt. Kanskje male huset og sykle på stranden med ungene utpå ettermiddagen. Og skulle trønderværet bli en katastrofe, noe som statistisk sett kan skje, ja da skal de kaste seg i bilen og kjøre sørover mot det saliggjørende høytrykket.

LES OGSÅ MINIKOMMENTAREN: Den følelsen når du er i Pirbadet med barna en lørdag formiddag

Personlig er jeg ikke utstyrt med dette hjemmekos-genet i det hele tatt. Jeg må oppleve noe nytt, se nye folk og spise noe annet enn grillribbe fra Rema. Forblir jeg hjemme, blir ferielivet altfor likt hverdagen. Virkeligheten dasker meg i ansiktet, misnøyen vokser. Det er så mye som skulle ha vært gjort! Hagen ser ikke ut i måneskinn, og vi mangler fortsatt nattbord på soverommet. Nei, det er liksom ikke et mentalt rom for dagdriveri i humlesurr når jeg er hjemme. Og som flere venninner har slått fast: Velger vi det amerikanerne kaller «staycation», altså feriere hjemme, må vi fortsatt lage mat. Vi vil derimot bli servert måltidene, eksempelvis ferske croissanter til frokost. I det minste vil vi dra et sted der vi kan kjøpe ferske croissanter på et hyggelig bakeri – svært langt borte fra Byåsen.

Det verste med hjemmeferie er at ungene helst vil til Syden. Nei, det er selvsagt ingen menneskerett med bamseklubb og et bassenganlegg på størrelse med Luxembourg. Noen har ikke råd til å rikke seg en millimeter i ferien en gang. Men «alle» i barnehagen og på skolen skal til Syden. Det finnes ørten mammablogger der mødre klager over Syden-presset, og hvor andre mødre svarer trøstende at nei, det er ikke synd på barn som ikke får dra til Mallorca.

FIKK DU MED DEG DENNE? Lommebok og utdanning avgjør hvor lenge du lever

Nei da, de fleste er det ikke synd på. Samtidig er det overhodet ikke rart at mange i Velstands-Norge føler et slags ferie-press der man skal by ungene på opplevelser som de kan fortelle vennene om etter åtte uker med ferie. Noe må man jo finne på. Alle gjør jo det. I hvert fall bør man hoste opp en storby-weekend eller en familiehytte med strand og vannskuter. Dyreparken i Kristiansand eller rorbu i Lofoten minimum. For det er mange som har fjorårets fellesferie friskt i minne: Venner og bekjente spydde ut ferieidyll på sosiale medier 24/7. Endeløs lykke-spam fra San Francisco i vest til Bali i øst. Ikke rart foreldre blir slepphendte med pengene.

En fersk undersøkelse fra banken Nordea viser også at nordmenns planlagte feriebudsjett er 16 prosent høyere enn i fjor. De som planlegger Norges-ferie, har tenkt å bruke 12 500 kroner, mens de som skal utenlands, ser for seg å brenne av 30 400 kroner. Forbrukerøkonomer minner samtidig om at det er ventet renteøkning etter sommeren. I tillegg er det fortsatt langt over 100 000 nordmenn som fortsatt ikke har betalt fjorårets ferie som de kjøpte på krita i fjor vår.

Lite var bedre før, men folk var muligens mer nøkterne. De fleste hadde det sånn midt på treet økonomisk på 70- og 80-tallet da jeg var barn. Kanskje hadde husstanden bare én inntekt. Noen hadde vært på campingtur i Sverige, og enkelte hadde til og med kjørt bil til Italia og Spania. En del var på hytta. Men mange var bare hjemme og kjedet vettet av seg. Heldigvis slapp de innsyn i andres lykke på Snapchat.

Selv om de økonomiske forskjellene i Norge er små sammenlignet med andre land, er det likevel sånn at størrelsen på pengesekken kan være svært ulik innenfor samme vennekrets, slekt eller nabolag. Våre beste venner kan tilbringe tre uker på Miami Beach, mens vi ligger i køyeseng på en sliten campinghytte og kjenner de hundre myggstikkene klø noe infernalsk. Da blir ulikhetene veldig tydelige, og forbrukslån enda mer fristende. Neste år skal vi bætterdø til Florida vi også.

Likevel kan ikke alt kjøpes for penger, eksempelvis er det umulig å sikre seg mot skuffelser. Ferieavvikling skrur opp forventningene, nå skal alle være storfornøyde og vel forlikt. Jo flottere og dyrere ferien er, jo mer strålende lykkelig forventes det at vi skal være. Da er fallhøyden himmelhøy når ting går på tverke. Det ble vulkanutbrudd på Bali og pilotstreik hos Norwegian. Familien som dere leide feriehus sammen med på Öland, viste seg å være noen døgenikter med en haug provoserende uvaner. De ignorerte oppvasken og lot det uoppdragne avkommet være oppe til midnatt.

Dårlig vær kan det også drukne feriehumøret, uansett om du er hjemme eller borte. En familie jeg kjenner, valgte for noen år siden kortreist ferie med friluftsliv og telt på Fosen. De gikk i boblejakke i to uker. De lærte en lekse, og året etter oppgraderte de til biltur til Italia hvor de teltet på campingplass ved Gardasjøen. Tidvis regnet det katter og hunder i Garda den sommeren. Far måtte drenere leirplassen mens mor og barn satt i lotusstilling på fuktige soveposer inne i fjellteltet.

Slike fortellinger er en berikelse når sommerferien nærmer seg. Vissheten om at mye kan gå galt, uansett om man reiser til Tydal eller Thailand. Og mens det går galt, så har du faktisk ferie.

foto
Mange har fjorårets sommerferie friskt i minne. Venner og bekjente spydde ut ferieidyll på sosiale medier døgnet rundt. Ikke rart foreldre blir slepphendte med pengene foran årets sommerferie. Foto: Tegning: Karl Gundersen