Apropos smak; fra å stort sett skjemmes og gremmes over det vi har å tilby i gryter og på fat, er vi i ferd med å bli stolte over maten vår. Selv om burger, løvbiff og chips er vanligere enn husmannskost langs turistveiene, og vi går amok når det er godterisalg, er det nye tider og tendenser. Det popper opp med mathaller og gårdsysteri, for ikke å snakke om skummende hjemmebrygget øl over det ganske land.

Kortreist er det nye mantraet, og det er trendy å produsere, spise mat og nyte drikke som er avlet frem og produsert i lokalområdet. Kortreist mat har faktisk blitt så trendy her på berget og på bergene ved siden av oss, at skandinavisk kokekunst har blitt superhipt på verdensbasis. Mose og maur har blitt til eksklusive retter på de fineste restauranter, og vi har ingen grunn til å skjemmes om vi serverer våre utenlandsgjester lapskaus eller sodd heller.

Mer fra Signert-spalten: «Det er da ikke så lenge siden hun var ei lita jente med skrubbsår på knærne og floker i håret»

Det er veldig bra at det satses på kortreist mat, både for å dyrke særpreget og tradisjonene de ulike stedene har, og med tanke på det miljøsignalet det gir. For min del kjennes det som mer luksus å sitte på en seter i fjellheimen og spise smør og drikke melk fra kua jeg ser utenfor vinduet, enn å spise på en fin restaurant. Det er vel det som kan kalles kortreist i bokstavelig forstand. I andre land har de et langt mer «historisk» forhold til sine lokale mattradisjoner, og i Italia er det mange år siden de etablerte Slowfood-bevegelsen. Denne organisasjonen har blitt stor og internasjonal, og forfekter verdien av lokalmat, og det å verdsette et måltid som en arena for sosialt samvær og god tid til både å lage og nyte lokalt forankret mat.

Jeg må nå innrømme at jeg bor i glasshus, selv om jeg spiser seterkost en gang iblant, og prøver å støtte opp om de lokale småprodusentene. Det vanker både biff fra Sør-Amerika, eksotiske frukter og kjøpepizza på vårt kjøkken, som det nok gjør i mange hjem. Som med så mye ellers, er det ikke så enkelt å være konsekvent og prinsippfast, det er vel nokså menneskelig.Det er med maten som med mange andre samfunnstrender; motsetningene og skillene blir stadig større. Samtidig med at en del av oss vanker i mathaller og kjøper gårdsost, er det enda flere som ender opp i frysedisken på Rema. Der kjøper vi ferdigpizza med «ost» som ikke er ekte ost, og «kjøtt» som inneholder mer tilsetningsstoffer og juksesmak enn ekte kjøtt. Slikt blir det billig mat av, og vi går mann av huse for å hamstre når det er tilbud. Slik sett er det kanskje ikke kampen for kortreist mat som er det viktigste, men aller først at det er ordentlig mat vi serverer ungene våre! Det er egentlig ganske pinlig og trist å tenke på hvor bevisstløse mange av oss har blitt som forbrukere. Er det billig nok, så handler vi, uten mye tanke for næring eller helse.

Mer debatt: Dette opplever oljearbeidere når de flyr med helikopter

Tilbake til det som faktisk særpreger oss. Én ting vi visstnok skal være stolte av, ifølge en reportasje i amerikanske CNN, er noe som egentlig har en unorsk opprinnelse, nemlig kaffe! Ifølge artikkelen jeg nylig leste, er kokekaffe noe av det mest særnorske og gode de har smakt. Det å sitte på et svaberg en lys sommerkveld, med kaffekjelen putrende over bålet, var visstnok magisk. Kaffe er ikke det vi kan kalle lokal eller kortreist, men vi har altså vår tradisjonelle måte å lage god kaffe på. Så er vi verdensmestere i å drikke kaffe òg da; muligens slått av finnene. Hver nordmann drikker i gjennomsnitt 160 liter kaffe årlig. Da er det bra at kaffe er såpass sunt og helsebringende! Ifølge mange studier er det godt både for hjertehelsen og mer til, dersom man drikker to til fem kopper om dagen, og helst filterkaffe.

Nå har vi jo fått mange kaffetrender i Norge som dessverre heller malurt i begeret når det kommer til sunnheten denne svarte drikken bidrar med. For det første er mange av de trendy variantene basert på alt annet enn den «kjedelige» filterkaffen vi har på kjøkkenbenken. Kaffe er blitt kult, enten med melk, smaker, skum, i liten kopp eller i et fancy krus.

Kult, sunt, kortreist, eller ei; kokekaffen over bålet er et godt eksempel på at det aller viktigste for en god opplevelse både i matveien og ellers, er at råvaren er bra, og å ta seg tid til nyte det med alle sanser.

Rasmus Rohdes utspill om barnemusikken som spilles på radio har engasjert mange