Erik Oddvar Eriksen, leder for Arena, Senter for Europaforskning spurte i en kronikk i Aftenposten før folkeavstemningen 23. juni: "Kan britene egentlig velge om de vil melde seg ut av EU?". Han svarte at jo, de har en slik rett, i hvert fall i teorien.

Det britiske folk har sagt sitt. 52 prosent stemte for utmeldelse, 48 prosent for å bli. EU-motstanderne fikk 52,5 prosent av stemmene i Wales, og 53,4 prosent i England. I fem regioner i Midlands, Nord- og Nordøst-England fikk EU-motstanderne mellom 55 og 60 prosent. I Skottland, derimot, stemte 62 prosent ja til fortsatt britisk EU-medlemskap, i Nord-Irland 55,8 prosent. Når folket sier nei, i en rådgivende folkeavstemning hvis resultat både regjeringen og partiene på forhånd lovet å respektere, er vel saken grei?

Mer om EU: Vi må unngå den nasjonale egoismens Europa

Ikke helt. Den urbane eliten, som er vant til å få det som den vil, liker ikke resultatet - og mener at folket har tatt feil. Det er ikke grenser for oppfinnsomhet fra dem som forsøker å ignorere folkets nei. Mange viser til at det i Parlamentet er et klart flertall for fortsatt britisk EU-medlemskap. Dette flertallet, sier de, må nå benytte sin rett til å overprøve folkets dom. Rettslærde har skrevet lange, kompliserte utredninger som konkluderer med at folkeavstemningen var rettsstridig,

Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon, som er vesentlig mer utspekulert enn hun ser ut til, har innledet en veritabel sjarmoffensiv overfor EU. Sturgeon og andre hevder at det skotske parlamentet, hvor det praktisk talt ikke fins EU-motstandere, kan blokkere britisk utmeldelse av EU. Dessuten har hun forsikret EU om at alle de 173.000 EU-borgere som bor i Skottland fortsatt skal få bli, uansett hva den britiske regjering måtte finne på.

Andre er mindre entusiastiske til britenes nei: Tredveåra rykker nærmere

Ved folkeavstemningen om skotsk løsrivelse fra Storbritannia i 2014 ble EU-saken brukt mot de skotske nasjonalistene: Skottland kan ikke regne med å bli ønsket velkommen i EU dersom Skottland forlater unionen med Storbritannia, sa man den gang. Nå kan EU-spørsmålet, i et EU-vennlig Skottland, bli de skotske nasjonalistene beste kort ved en ny folkeavstemning om skotsk løsrivelse fra Storbritannia.

Flere EU-tilhengere vil ha en ny folkeavstemning når de årelange Brexit-forhandlingene er avsluttet og EU har kommet med konsesjoner som gjør britene mer lystne på fortsatt EUmedlemskap. Andre har tatt til orde for nyvalg til Parlamentet. Dersom partiene som er for fortsatt britisk EU-medlemskap vinner valget på et løfte om å opprettholde EU-medlemskapet, er det ingen som kan hindre dem i det.

Men kvinnen som etter alt å dømme blir ny konservativ partileder og statsminister, Theresa May, har sagt at Brexit er Brexit, at deltakelsen var høy (71,8 prosent), at folket har sagt hva det mener, og at det ikke vil bli gjort forsøk på å trosse folkeviljen, være seg ved at skillsmissebegjæringen ikke blir sendt, eller ved å gjeninnmelde Storbritannia i EU.

Og slik bør det også være, i hvert fall i overskuelig framtid. Det britiske folk har sagt sitt - og det i en folkeavstemning hvor alle stemmer var like mye verdt. Det er ikke vanlig i Storbritannia. Takket være valgsystemet med flertallsvalg i enmannskretster, er 63 prosent av de som stemte ved parlamentsvalget i mai i fjor, helt uten representasjon i Parlamentet.

Demokratier bør ikke sette folkeviljen til side - ikke etter et parlamentsvalg, og enda mindre etter en folkeavstemning hvor alle er like mye verdt.

Kommentar: Det går et spøkelse gjennom Europa