foto
Vi prioriterer økt operativ evne, flere seilingsdøgn for Kystvakten og ubåtflåten samt flere og lengre tokt med Orion-flyene, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser kystvaktskipet KV «Svalbard» på tokt i Korsfjorden på Svalbard. Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten, NTB scanpix

Oljeprisen har falt og ledigheten øker. Vi har en flyktning- og migrasjonskrise. Europa utsettes for terror. Vi ser et mer aggressivt og uforutsigbart Russland. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har ikke vært mer krevende siden den kalde krigen. For første gang i historien har et EU-land, Frankrike, påberopt seg Artikkel 42–7 i Lisboatraktaten, den såkalte solidaritetsklausulen. Det er beskrivende for det alvoret som hviler over Europa nå. Mot et bakteppe preget av instabilitet og økende uforutsigbarhet i våre nærområder og i Europas naboskap, er det mer enn noen gang viktig at vi har en regjering og et stortingsflertall som har evne og vilje til å prioritere internasjonalt samarbeid, alliansesolidaritet, sikkerhet og styrket forsvarsevne.

Norge må stå sammen med våre nærmeste venner og allierte, i en tid da våre grunnleggende verdier, selve vårt samfunnssystem er truet. Situasjonen krever politisk ansvarlighet, at Norge styres trygt. Stortinget skal om kort tid behandle stortingsmeldingen om globale sikkerhetsutfordringer som ble lagt frem i juni i fjor og utenriksministeren har som en oppfølger av denne varslet en ny stortingsmelding om hva økt uro, omfattende migrasjon, spredning av terror, utviklingen i Russland med videre innebærer for norsk utenrikspolitikk. Denne stortingsmeldingen vil sammen med kommende nye langtidsplan for Forsvaret, danne grunnlaget for svært viktige veivalg fremover.

Etter mange år med nedbygging av Forsvaret er det i den situasjon vi står oppe i tvingende nødvendig å sikre ivaretakelsen av vår suverenitet gjennom å styrke forsvaret av landet, våre territorialfarvann, nordområdene og prioritere økt operativ evne, bedre klartider og økt tilstedeværelse på kort og lang sikt. La det ikke være tvil om hvor Høyre står: Høyre har Natos to prosent-ambisjon som langsiktig mål. Derfor ble Forsvaret budsjettvinneren i statsbudsjettet for 2016, med den største økningen i forsvarsbudsjettet på lang tid, hele 9,4 prosent. Oppfølging av kampflyanskaffelsen og kampflybasen utgjør hovedprioriteringen på totalt 8,6 milliarder kroner i 2016. Dette er en dobling av bevilgningen fra saldert budsjett 2015.

Vi prioriterer økt operativ evne, flere seilingsdøgn for Kystvakten og ubåtflåten samt flere og lengre tokt med Orion-flyene. Hæren får nye kampvogner og luftvern. Heimevernet får nye kjøretøy. Vi starter en massiv styrking av etterretningstjenesten og reduserer vedlikeholdsetterslepet som har vært et stort problem for Forsvaret gjennom lang tid. Den gamle forsvarsbastionen Trøndelag trer igjen frem som et av de desidert viktigste tyngdepunkt i det norske forsvaret. Dette forsterkes gjennom at de amerikanske forhåndslagrene oppgraderes og at Heimevernet styrkes. Og nå er forberedelsene i full gang på Ørland og Værnes foran den store, allierte øvelsen Cold Response som går av stabelen i Trøndelag denne vinteren.

Samtidig tar Norge et internasjonalt lederskap i humanitær respons og i utviklingsarbeidet, sørger for økt engasjement og økte investeringer i tiltak som kan bidra til stabilitet og utvikling i andre deler av verden som har påvirkning på vår egen sikkerhet. Norge vektlegger særlig den betydning FN har i arbeidet med global helse og den rollen utdanning og handel har for at mennesker og stater skal kunne løfte seg ut av ekstrem fattigdom.

I en tid med tøffe omstillingskrav i norsk økonomi er det også av stor betydning at regjeringen jobber offensivt for å ivareta norske handelspolitiske interesser. Tilgang til markeder ute i verden er en forutsetning for fortsatt vekstkraft i norsk økonomi og for velferden hjemme. Å sikre norsk næringsliv likeverdige konkurransevilkår for varer, tjenester og investeringer i et globalisert marked i stor endring, er avgjørende både for statens inntekter og for at vi skal lykkes med å sikre arbeidsplassene og skape nye. Markeder som Norge ikke har ferdigforhandlet frihandelsavtaler med, enten bilateralt eller via Efta, utgjør en stadig større andel av verdensøkonomien. Det er en stor utfordring at Norge står uten handelsavtaler med seks av de ti største økonomiene i verden. Det globale økonomiske tyngdepunktet forskyves i tillegg sør- og østover til markeder hvor de handelspolitiske betingelsene er mindre utviklet.

Samarbeidet med EU er avgjørende for å ivareta norske interesser. EØS-avtalen er Norges viktigste frihandelsavtale og er selve bunnplanken i dette samarbeidet. 80 prosent av vår eksport går til markedene i EU. Deltagelse i EU-program gjør at vi kan bidra til politikkutvikling i EU og ikke minst gi mulighet for kunnskaps- og nettverksutvikling mellom norske og europeiske miljøer. Her må også trønderske miljøer kjenne sin besøkelsestid.

Utfordringene står i kø for verdens ledere. Samtidig er det positive utviklingstrekk og det kommer gledelige meldinger om fremskritt på viktige områder. WTO-avtalen kom på plass og en ny klimaavtale er undertegnet i Paris, også den med Norge i en lederrolle.

Vi må beholde optimismen og troen på at globale partnerskap skal kunne utvikle seg videre i en positiv retning. Styrken som ligger i de universelle verdier som frihet, rettsstat og demokrati og respekten for folkeretten skal være våre viktigste fortrinn i så måte og også våre viktigste våpen, ikke minst mot de truslene vi i dag står overfor fra terror og voldelig, barbarisk ekstremisme.

elin-rodum.agdestein@stortinget.no