Vi synes det er prisverdig at Yngve Brox reagerer som en våken politiker på feilaktige kostråd som blir formidlet til befolkningen. Hans innspill 3. august i Adresseavisen til en navngitt leges kostråd, støttes av kliniske ernæringsfysiologer i Trondheim.

En klinisk ernæringsfysiolog er autorisert helsepersonell med fem års universitetsutdanning. Vi er spesielt opptatt av at folk skal ha et positivt forhold til mat, at sunn mat ikke trenger å være så komplisert eller dyrt, og at man skal unngå unødvendig utelatelse av enkeltmatvarer fra kostholdet.

LES OGSÅ ORDET FRITT OM: Å stjele fra et barn

Hvor komplisert er det å ha et normalt, godt kosthold?

Kostråd skal være enkle å forstå. Vi ser ikke noe galt i å spise helt vanlig mat, tvert imot. Folk lever i en hektisk hverdag, og det er viktig å formidle kostråd som er overkommelige å følge. Å bytte ut hvetemel med grovt mel er mer enn bra nok, det er ikke nødvendig å kjøpe chiamel eller økologisk spelt for å oppnå god helse.

Står politikeren og legen egentlig så langt fra hverandre?

LES OGSÅ ORDET FRITT OM: «Det lønner seg ikke å være romantisk og snill med jenter»

Det er enighet om at det vi spiser og drikker påvirker helsa vår. Det er også bred enighet om at frukt og grønt, fisk og grove kornprodukter er bra, og at mengden salt og sukker må begrenses. Uenigheten dreier seg blant annet om:

Er sukker en gift eller ikke?

Bør vi kutte ut vanlig hvetemel?

Er honning et bedre alternativ enn sukker?

Bør vi anbefale matvarer med mye mettet fett? Vi ønsker å få frem følgende:

1: Sukkerinntaket bør reduseres, men sukker er ingen gift, og kan trygt inntas i mindre mengder. Helsedirektoratet anbefaler at maks 10 % av det totale energiinntaket skal komme fra sukker.

2: Ingen forskning har vist at sukker alene fører til fedme, heller ikke til diabetes. Noen studier viser at sukkerholdige drikker, spesielt hos barn, har vist økt risiko for overvekt og fedme.

3: Honning som søtningsmiddel er ikke noe bedre alternativ enn sukker. Må begrenses på lik linje med sukker. Gir like mange kalorier som vanlig sukker. Gir en økning i blodsukkeret, som også vanlig sukker gjør.

4: Det er ikke farlig for friske å spise verken hvetemel eller gluten. Vi anbefaler selvfølgelig å velge grove kornprodukter. Men ser ikke noen grunn til å kutte fint hvetemel helt ut.

5: Begrens helfete meieriprodukter. Olje og myk planteolje anbefales fremfor hard margarin og smør. Her har det kommet en del forskning som kan tyde på at ikke all type mettet fett er like helseskadelig, men her må det mer forskning til før rådene til Helsedirektoratet kan endres.

6: Alle typer salt må begrenses. Inkludert himalayasalt og andre varianter.

Er Helsedirektoratets råd om kosthold gode nok?

Kostrådene fra Helsedirektoratet kan kanskje oppfattes som litt enkle og kjedelige, men det foreligger mye forskning bak de rådene som gis. Ernæringsvitenskap er et eget fagfelt, og det er komplisert. Det kreves mer enn bare å ha en interesse for faget før man kan gå ut og formidle kostråd til hele befolkningen. Vi må også ha i bakhodet at Helsedirektoratet må formidle kostrådene på en så enkel måte at hele befolkningen skal forstå dem.

Ved å følge kostrådene kan du forebygge flere livsstilssykdommer. Kostrådene oppdateres og endres i tråd med forskningen. Les mer om bakgrunnen for rådene fra helsedirektoratet her:

https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag

Det er ingen tvil om at det høres mer spennende ut å følge et kosthold med chiamel og økologisk spelt enn de vanlige norske kostrådene med bygg og rugmel, men det å lure folk til å tro at helsa vil bli betydelig bedre om man går for den mer fancy maten, blir helt feil.

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å spise en sukkerholdig is en gang iblant. La mat være mat, noe som vi gleder oss over, og ikke noe vi skal være redde for.