Betegnelsen superbuss bør droppes først som sist.
Fra ideen ble født, har navnet superbuss hengt ved det som skal bli ryggraden i Trondheims fremtidige buss-system. Etter planen skal de første superbussene frakte passasjerer fra august 2019.
Vi i media er selvsagt glad for billige poenger ved super-navnet. Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) har helt rett i at det var en tabbe av ham å introdusere begrepet superbuss. Et nytt navn er ikke nødvendig for at det skal bli vanskeligere å skrive kritisk om bussprosjektet, men fordi «superbuss» byr på løfter som aldri vil bli innfridd.
Da Trondheim satset på buss, var det et valg av det nest beste. Det beste hadde vært bybane i egen trasé. Det ville kostet veldig mye, og når politikerne to ganger har sagt nei til bybane, skyldes det egentlig at Trondheim er en for liten by.
Nå handler det om å få mest mulig ut av den nest beste løsningen. Fallhøyden er stor, og mange ting kan gå galt i bussomleggingen. Et av de mest kritiske punktene er å få passasjerene, som tross alt er hovedpersonene, til å akseptere det nye systemet. Hvis flere enn i dag må skifte buss, kan det skape stor misnøye høsten 2019. Særlig hvis det viser seg at bussbytter likevel ikke blir så smertefri som de nå beskrives.
Det andre kritiske punktet er forutsetningen om at bussene skal kjøre gjennom byen raskere enn i dag. Det stiller blant annet krav om kortere tid på holdeplasser. Det kan bli vanskelig å nå målet om gjennomsnittlig stopptid på 15 sekunder.
Da superbussprosjektet ble lansert, var ideen at de nye bussene skulle ha egne kjørefelt, der de slapp å ta hensyn til annen trafikk. Når det verken ble bybane eller buss i egne felt, må man innse at bybussen skal dele veien med andre trafikanter og at det faktisk tar tid å kjøre gjennom sentrale områder i landets tredje største by. Annen trafikk er mye mer enn drosjer, elbiler, flybusser og andre busser. Derfor er det langt fra sikkert at bybussene kommer mye raskere frem hvis de får enerett til kollektivfelt og holdeplasser.
Det er mange ting som skal klaffe for Rita Otterviks og Tore O. Sandviks superbusser. Navneskifte vil være en start, men langt større utfordringer venter.