I bygningsrådet denne uka gikk Ap i kompaniskap med Høyre og Frp for å oppnå flertall slik at planene for et massedeponi i Lerslia ved Sandmoen kan sendes ut på høring. Ap's samarbeidspartier er imot planene og mener de bryter med erklæringen de sju partiene skrev under på etter valget i 2015. Rådmannen har hele sju ganger sagt nei til deponiet og mener planene bryter med naturmangfoldloven. Deponiet skader den viktige viltkorridoren inn til Bymarka og fyller igjen en ravinedal som har stor verdi.

Vedtaket i bygningsrådet betyr imidlertid ikke at man nå sier ja til planene, men at forslaget skal sendes ut på høring. Ap, Frp og Høyre argumenterer med at høringen vil gi nyttige innspill og at det skal legges inn tiltak som begrenser skadene på viltkorridoren.

Men justeringer på planene er ikke gode nok tiltak for å sikre mangfold og levevilkår for dyrene som er avhengige av en fungerende viltkorridor. Hensynet til viltet i marka bør telle mer. Derfor burde planen om et deponi vært skrinlagt allerede nå. Man trenger ikke innspill i en sak som man allerede har gode nok grunner til å si nei til. Bymarka forringes bit for bit dersom viltkorridorene ødelegges. Til sist står vi igjen med et lukket areal som blir som en park, og ikke et område med mangfoldig dyreliv.

Det er en merkelig samarbeidsform når det største partiet i sentrum-venstrealliansen nok en gang velger å legge seg ut med samarbeidspartiene. I Granåsenerklæringen heter det at partiene skal bevare viktige naturområder og hindre tap av naturmangfold. Det er merkelig at Ap i viktige saker heller søker støtte hos opposisjonen, fremfor å bli enige med partiene de har sagt de skal samarbeide med.

Et politisk samarbeid må gå begge veier, og ikke bare dyrkes så lenge Ap får det som de vil.