Som mange andre har jeg blitt kjent med, og observert fenomenet hevnporno; at bilder blir tatt i kinkige situasjoner og spredd uten at folk er kjent med det, eller at datautstyr bli hacket og bilder spredt. Det er lett å forstå hvor fortvilet folk må føle seg i slike situasjoner, og kanskje spesielt unge jenter. Skam og maktesløshet må være nærliggende uttrykk å bruke. For hva kan man gjøre? Hvordan få fjernet noe som allerede er på nett? Hvordan hindre at vi i våre mest sårbare og private øyeblikk bokstavelig talt blir brettet ut for hele verden?

LES OGSÅ: Håndballspiller Nora Mørk sto fram i media og fortalte at hun var fullstendig knust og vurderte å droppe VM etter at hennes private bilder var hacket og delt på nett.

LES OGSÅ: Grisehuset er åpent for alle som vil se

Det er også lett å observere at det er andre grenser for folkeskikk og hva folk tillater seg på nett, enn når vi omgås i virkeligheten. Både når det gjelder grenser for privatliv og sjikane. Av en eller annen grunn virker det som det er mange som mener at på nett er alt tillat, det finnes ikke ansvar eller konsekvenser. Få av oss ville ha funnet på å rote rundt i nattbordskuffer eller skap til andre mennesker, for så å vise frem til verden hva vi måtte ha kommet over. Det ville blitt oppfattet som et grovt overtramp og kleint på alle mulige vis. Men å bryte seg inn på en mobil er åpenbart greiere, for ikke å snakke om å dele innholdet med kjente og ukjente etterpå. Som igjen deler det videre. Selv om det egentlig er akkurat det samme, og akkurat like ulovlig.

Les også: Bachelorgrad i berøringsangst

I høst var det håndballspiller Nora Mørk sin tur til å oppleve dette. Et kjent ansikt som selvsagt gjør det enda mer interessant. Hun har sikkert gått rundt og lurt på hvem som hadde sett og ikke, hvem som hadde spredt det og ikke – og ikke sagt fra. Kjente, kolleger, venner? Men så snur hun spillet. Istedenfor å ta offerrollen står hun frem og konfronterer det som har skjedd på en måte som det er lett å få sympati for. Og hun offentliggjør navn på dem som har bidratt. Forlanger at de tar ansvar for det de har gjort. Og gir det som er manges tragedie og skam et ansikt. Det står det respekt av i seg selv. Men det stopper ikke der.

LES OGSÅ: Hadde det ikke vært for Mia og hennes hjelpere, hadde Mørk kanskje aldri fått vite omfanget, har TV2 omtalt.

Nylig varslet hun at alle som har bidratt til å spre bildene på noe vis må betale henne 150000 kroner, eller få et sivilt søksmål rettet mot seg. 15 er allerede tilskrevet, sannsynligvis er det mange tusen som har gjort dette og kan risikere det samme. Trekket har et element av utpressing og noe unorsk over seg, men kanskje er det akkurat dette som trengs. Uten at jeg er jurist tror jeg ikke vi har tradisjon i Norge for erstatningssøksmål som tar utgangspunkt i noe annet enn faktisk og dokumenterbare økonomiske tap, med voldsoffererstatningen som et mulig unntak. Utpressingselementet ligger selvsagt i at en trussel om sivilt søksmål medfører skam og tap av ansikt for de det gjelder. Ikke bare tvinges de til å konfrontere og ta ansvar for det de har bidratt til, de opplever sannsynligvis den samme maktesløsheten som dette har gitt ofrene i utgangspunktet. Så selv om jusen kanskje er i grenseland, vil nok flere vurdere å betale eller inngå forlik, for å slippe å bli kjent som en av dem som har spredt bildene.

LES OGSÅ: Mia fra Trondheim avslører de som stjeler bilder fra andre

Litt uavhengig av hvordan dette ender opp i rettsvesenet er dette en vekker og en svært viktig beskjed. Det forteller alle som blir utsatt for dette, at det faktisk er mulig å slå tilbake. Men kanskje viktigere; det forteller de som stjeler eller de som sprer, at det faktisk kan få konsekvenser. At det er grenser for hva du kan foreta deg på nett uten at du risikerer konsekvenser. At du også der er nødt til å ta ansvar for det du foretar deg. Det er lov til å håpe at dette bidrar til at den sosiale kontrakten som gjelder i samfunnet for øvrig, også blir å gjelde på nett. For det er egentlig ganske selvsagte ting vi her snakker om. Ikke rot rundt og spre andres liv digitalt, slik du heller ikke ville ha gjort i den virkelige verden.

Etter den siste tids oppmerksomhet rundt saken tror jeg mange går rundt med en vond følelse i magen. Det er lett å se for seg bekymring knyttet til at det kan komme ut, eller bli oppdaget at akkurat du har bidratt til å spre bildene. Det er en følelse mange bør tenke seg og holde fast på fremover. Også de som ikke har bidratt denne gangen. Tenke gjennom at neste gang det dukker opp pikante og private bilder så er det ikke greit at disse spres eller deles, selv om de er digitale. Om det skjer er mye gjort, og vi har kanskje begynt å snu en trend som

utvilsomt har ødelagt mye for svært mange.

I så fall er det Nora Mørks fortjeneste. Den unge kvinnen som sto fram, snudde spillet og tvang fram ansvarlighet og folkeskikk også på nett. Da har vi mye å takke henne for, og jeg tror uansett hun allerede har blitt et forbilde for svært mange flere. Lykke til i VM.