Stoltenbergs eventyrlige valgseier i natt knuser i realiteten alle – med et lite unntak for Senterpartiet.
Selv valgvinneren Høyre rammes. Men verre er det for Siv Jensen, som i fire nye år skal leve med en stor og utålmodig gruppe uten makt.
Aps seier i nattens stortingsvalg er en eventyrlig sensasjon. Aldri før er en regjering blitt gjenvalgt i løpet av de siste16 årene. Sist det skjedde var det Gro Harlem Brundtlands mindretallsstyre i en helt annen situasjon. En flertallsregjering er ikke blitt gjenvalgt på 40 år. Stoltenberg er sånn sett unik.
Men aldri har en regjering hatt mer penger som den faktisk har brukt; om lag 200 milliarder kroner mer siste budsjett. Og aldri har noen styrt i tilsvarende opptur i økonomien uten dermed å innfri for trygdede og fattigdom.
Jens Stoltenberg vinner fornyet tillit fordi hans eget parti gjør hele jobben for en rødgrønn koalisjon. Han vinner selv om Sp står bom stille og SV går kraftig tilbake. Stoltenberg har, som vi antydet ved slutten av valgkampen, tatt velgere fra SV som en tyv uten finnlandshette. Det skaper en helt ny situasjon de rødgrønne imellom, som blir særlig spennende.
Mye kan tyde på at Kristin Halvorsen har rett når hun sier at SVs nedtur skyldes at partiet ikke hadde noen statsministerkandidat under valgkampen. Bare partier med en mulig statsminister gitt frem, altså Ap, Høyre og Frp. Men SV hadde i praksis Stoltenberg, så sånn sett fikk de uttelling.
SV har tapt valgkampen og valget, men det gjenstår å se hva det fører til i regjeringskoalisjonen. Det er ikke gitt at Stoltenberg kan kaste ut SV-statsråder når han nå selvsagt vil skifte ut og lage ny regjering. For det vil skape en åpenbar ubalanse i regjeringen. Selv om SV har gått til dels sterkt tilbake, er det nye grenser for hva partiet vil kunne tåle av mer ydmykelse.
Mye av SVs nedtur kan henge sammen med at Ap er blitt radikalisert med koalisjonen. Det er blitt lettere for SV-velgere å stemme Ap, og det har de gjort. SV seiler nå inn i en ny situasjon nesten uten sjanse for sitt standpunkt om vern av Lofoten og Vesterålen. Styrken til SV i forestående forhandlinger om ny regjeringsplattform blir vesentlig svekket, noe ikke minst Senterpartiet har registrert.
Sp-leder Liv Signe Navarsete kan vær godt fornøyd med et valg der partiet står stille, fordi Sp har vært gjennom en kjempekrise mange trodde ville slå ut langt mer negativt ved valget. Det har ikke skjedd, og Navarsete har på sett og vis maktet å stabilisere sitt parti, noe som i seg selv er imponerende, til tross for en heller svak valgkamp. Sp er nå større enn SV.
Og er det noe Sp-folk er opptatt av, så er det størrelsen. Det er bare en tiendedel, men det er nok for Sp til å mene seg hevet over Halvorsen. Den nye situasjonen gjør det for eksempel ikke unaturlig for Sp å forlange finansministerposten.
For Frp-leder Siv Jensen er nå alle drømmer om makt og svarte limousiner lagt i grus. Hele regjeringsprosjektet er knust for fire nye år. Representantene som nå kommer inne, og det blir flere nye, er fulle av virketrang de aldri vil få ut. Derfor er valget et svinede nederlagt også for Jensen. Selv om Frp gjør det bedre enn sist, blir det et blodig tap fordi ambisjonene, meningsmålingene og forventningene var helt annerledes. Siv blir valgets største taper fordi hun ville blir statsminister – helt uten portefølge.
Høyre-leder Erna Solberg har med dette valgresultatet berget seg i land en gang til – etter kommunevalget for to år siden som ga henne en ny sjanse. Det er ingen stor oppslutning for Høyre historisk sett. Men i lys av forventningene er Erna blitt stjerna. Trolig blir det ingen diskusjon om Solbergs rolle etter dette valgresultatet. Hun har tross alt sørger for å knipe kraftig inn på avstanden til Frp.
I sentrum er det katastrofe: Venstre er i praksis knust igjen, og KrF har en oppslutning under alle tidligere valg etter krigen. Det var tilnærmet en selvfølge at Lars Sponheim varslet sin avgang allerede valgnatten. Hans strategi har slått feil, og det kan også stilles spørsmål ved den politiske linjen. Venstre står nå igjen med Trine Skei Grande som den bærende kraft. Hun må begynne helt på nytt, der Sponheim startet i sin tid.
Litt bedre er det kanskje i KrF, men krisen er i realiteten fullkommen. Valgerd Svarstad Haugland gikk av på bedre tall enn det Høybråten nå sliter med, han som skulle gjenreise partiet. Uten Sponheim som ledsager, og med det dårligste valgresultatet etter krigen, tvinges trolig KrF til å tenke nytt. Med kronprinsen Knut Arild Hareide inne, kan trolig Høybråten begynne å telle dagene frem til sin avgang.
Valget har gitt to klare vinnere – Jens og Erna.
Stoltenberg har – kanskje – skaffet seg fire nye år ved makten, mens Solberg bare har gjort det litt triveligere å gå på tinget for å bli nedstemt.
Ny rødgrønn seier er mer knusende for de borgerlige enn oppturen for Stoltenbergs regjering. Men lærdommen er enkel: Alle som går i samarbeid med Ap, blir før eller siden spist opp. Ikke uventet rammet det SV ved dette valget.
Dermed er det Jens som sitter igjen som helten. Og vinneren tar som kjent det hele.