Det er kanskje langt til Royal Albert Hall. Men det er pinadø langt fra Namsskogan til Oppdal, også.
«Vi mangler stolthet».
Setningen er noe av det jeg hører oftest når folk i Trøndelag snakker om sin egen landsdel.
Derfor tenkte vi: La oss gjøre noe med det.
Ikke på en brautende, selvhøytidelig måte. Men på en litt uhøytidelig, humoristisk måte som bare vi trøndere kan.
Denne uken har vi vist frem 100 grunner til å elske Trøndelag. Det har ikke vært et forsøk på å komme opp med den definitive listen over hvorfor landsdelen vår er så bra. Det har i stedet vært et forsøk på å starte en dugnad hvor alle dere bidrar med flere grunner til å være stolte over Trøndelag.
HAR DU FÅTT MED DEG DISSE 100 GRUNNENE TIL Å #ÆLSKETRØNDELAG?
Konklusjonen? Tja.
Da vi forsøkte å finne urtrønderen sist lørdag, fant vi – ikke overraskende – en del klisjeer. Men vi klarte ikke å svare på hvem hun er. Er det den åpne og nysgjerrige ytternamdalingen, den trege og sindige innherredsbyggen, den siræva og godhjerta frøyværingen eller den halvsvenske tydalingen?
Sannheten er at det er alle sammen. Det er langt fra Namsskogan til Oppdal, langt fra Frøya til Meråker og fra Leka til Røros. Men vi er alle trøndere.
For meg er mangfoldet kanskje den viktigste grunnen til å elske Trøndelag. Jeg elsker at jeg kan drikke den hippeste kaffen nord for Berlin rett utenfor kontoret mitt, at jeg har fantastiske toppturer i Storlidalen innenfor rekkevidde og at landbruk, oppdrett, industri og høyteknologi både representerer ulike tradisjoner og samarbeider på måter du ser få andre steder.
Det er faktisk bare ett karaktertrekk jeg klarer å komme på som virkelig binder oss sammen, og det er mangelen på selvhøytidelighet. Det er kanskje derfor vi også selv fortsetter å dyrke klisjeene om trønderen. Selv må jeg innrømme at jeg ikke er noen stor fan av mye av den klassiske trønderrocken. Jeg har aldri hatt bart, og den eneste skinnvesten jeg har eid, fikk jeg i gave av kolleger da jeg flyttet tilbake til Trøndelag.
Likevel storkoste jeg meg da jeg en morgen denne uka stilte på kontoret med bart og skinnvest. Neste gang skal jeg pinadø ha på hvite tennissokker og mokkasiner, også.