Skillet mellom oss og dem i norsk arbeids- og samfunnsliv er allerede sementert.
En amerikansk mur mot Mexico? Det kan bli en realitet, selv om det både praktisk og politisk kan bli vanskelig å gjennomføre. 86 prosent av dem som stemte på Trump, støtter den kommende presidentens ønske om å bygge muren, viser tall fra The New York Times.
God natt, Amerika
Trump vil få bukt med den illegale innvandringen til USA. Omkvedet er at innvandrerne tar jobbene fra amerikanere. Det er et omkved vi kjenner igjen fra europeiske og norske debatter. Da jeg reiste rundt i Storbritannia etter folkeavstemningen om Brexit, ble jeg møtt av dette ganske ofte.
I Dover, som ligger der den engelske kanal er på sitt aller smaleste, var Brexit-tilhengerne i flertall. Over en pint på puben ble jeg forklart at innvandrere fra Øst-Europa, som på helt lovlig vis kommer til Storbritannia for å jobbe, utgjør en trussel mot britiske arbeidstakere. De bidrar til å senke lønnsnivået. De får jobber fordi de er billigere enn britene.
Fattige, hvite og dumme
«We're sick of it», sa en ufaglært 51-åring mens EM i fotball rullet over tv-skjermene. Han ville ikke si hva han het, fordi han var redd for å bli stemplet som rasist. Det var ikke rasisme det handlet om, insisterte han: «De jobber for 200 pund i uka. For så lite penger kan man ikke betale lån, forsørge en familie. Men de bor ti stykker i samme leilighet og sender pengene til hjemlandet».
I Norge har vi også mange arbeidstakere fra østeuropeiske land. Ved inngangen til 2016 talte de cirka 150 000. Vi har allmenngjorte tariffavtaler, som skal hindre både sosial dumping og konkurransevridning. Men Jonas Bals, malersvenn og rådgiver for Jonas Gahr Støre, er kritisk: «Avmakten som bar Donald Trump frem, finner du også på en hvilken som helst byggeplass i Oslo», skrev han i Dagbladet i forrige uke.
Skildringene han presenterer fra norske byggeplasser er interessante: «På nært hold har jeg sett hvordan bransjen er blitt ødelagt av sosial dumping, lavlønnskonkurranse og regelrett kriminalitet», slår han fast.
Opp fra dypet og frem i lyset
Han siterer en tømrermester som har vært i bransjen siden 1984. Tømrermesteren forteller om noen magre vintre, der konkurransen fra et litauisk firma har vært hard. «Karene der jobber til langt over normal tid for oss som er lokale med familie og et sosialt liv, og lørdagen er heller ikke fridag for disse», skriver tømrermesteren.
Å være bygningsarbeider er ansett som «polakkarbeid» blant den oppvoksende slekt, heter det i Bals kronikk. På byggeplassene snakker ikke de ansatte sammen, men «sitter hver for seg, oppdelt etter språk og landbakgrunn», samtidig som lønningene har stagnert eller gått ned.
Kan dette skape en norsk avmakt - som ligner den avmakten vi har fått beskrevet fra både USA og Storbritannia? Det kan hende. Det går også an å se det fra en annen vinkel: Det tenkte skillet mellom oss og dem i norsk samfunns- og arbeidsliv synes å ha festet seg godt. Bryr vi oss egentlig om hvordan østeuropeiske arbeidere har det i Norge?
For min egen del er nok svaret nei. Det er en vond erkjennelse. Østeuropeerne kan gjerne bygge norske hus til rekordlav pris og drikke sin øl i spartanske brakker. Dør de i en arbeidsulykke, er det ofte redusert til notiser i avisene. Disse menneskene eksisterer på utsiden av vårt vanlige, norske hverdagsliv - som en hær av tilkallingsvakter for kroppsarbeid vi ikke lenger ønsker å bale med.
Dette er en mental mur. Når den blandes med den praktiske og økonomiske muren som norske bygningsarbeidere sier de opplever, er det grunn til bekymring. Derfor trenger vi også politikk på dette området her hjemme.
Og aller helst nå, før noen får gjennomslag for en vill idé om å bygge en fysisk mur ved Norges grenser mot Europa.