Bygg landet, ta en skitur

Antall snødager i Norge vil synke dramatisk allerede innen 2030. Det er selve den norske kulturen som er truet.

Ski, snø og vinter har bygd dette landet. Hva ville vi vært uten folk som Roald Amundsen og Fridtjof Nansen? Føler du norsk kultur er truet, så gjør noe med det. Kom deg ut på ski.  Foto: NTB, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Snø, skiturer og kuldegrader kan om kort tid bare være en anekdote som bestefar forteller om fra sine barneår. I norsk klimaservicesenters rapport «Klima i Norge i 2100» heter det at snøsesongene vil bli fire til seks måneder kortere i midtnorske fjell. Allerede i 2030 vil vi oppleve snøfrie vintre, også i fjellet, dersom forskernes antagelser stemmer.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Når skal det bli vinter?

Godt nytt, sier du kanskje? Det finnes nok de som gleder seg over muligheten for snøfrie vintre, spaserturer i småsko i februar, tørre fortau og kaffe på uterestauranter i fremtidens påskeuke. Når det lakker mot vår og sommer er det lett å bli begeistret over lyset som kommer tilbake, lange og lyse ettermiddager med fuglesang og terrasseliv.

Men tenk deg litt om da menneske! Hva har dette landet vært uten snø, uten Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Holmenkollen og kongen på skitur?

- Norge uten snø er som Spania uten sol eller Mexico uten tequila, sier sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen til Dagbladet.

- Hvis vi ikke lenger kan gå på ski, lage snømann, bygge snøhuler eller lage engler i snøen, så vil den norske selvfølelsen få en knekk, sier han og legger til at nordmenns identitet er så sterkt knyttet til snø fordi snø var det eneste vi hadde da nasjonen ble bygget.

- Sverige og Danmark hadde et rikt kulturliv, militæret og borgerskapet, alt vi hadde å fare med var den ville naturen, sier Hylland Eriksen.

LES OGSÅ: Lei av å gå på tur? Her er 13 unnskyldninger

Og han har helt rett. Hvite vidder, friluftsliv og skiturer, snømenn, engler i snøen og snøhuler er for veldig mange av oss vesentlig del av å vokse opp her oppe i det kalde nord. Det er ikke noe feil med lyse vårnetter eller en mild sommerbris, tvert imot. Men det er etter en lang og mørk vinter du setter mest pris på at våren kommer tilbake.

En fremtid med grønne vintre, regn og plussgrader vil gjøre noe med oss. Det handler ikke bare om klimaendringer, men om vår kulturarv og om vårt selvbilde. Nordmenn er vokst opp i snøføyka, landet er bygd av folk som gikk på ski. Gjerne langt og gjerne med en nasjonalromantisk ambisjon om å plante et flagg på en pol. Det finnes ingen som er blitt nasjonalhelt av å drikke kaffe latte på en fortausrestaurant. Ute i verden er det snø og ski som forbindes med Norge, grønne vintre og plaskregn i januar kan britene og danskene få ha i fred.

Men før vi tar helt av her. Jeg innrømmer at snø og kulde kan være problematisk, noen ganger. Det er ikke så morsomt å skrape is av en bunnfrosset bil. Det er krevende å se romantikken med vinter når kaos råder på veiene og snøbygene står i kø ute i Norskehavet uke etter uke. Men en vinter helt uten snø, grå og dvask så langt øye kan se er ingen trøst. Hvite vidder, et haretråkk som krysser skiløypa og avslører nattens eskapader i vinterskogen, ferske rypespor i fjellbjørkeskogen – da snakker vi vinter som er verdt å ta vare på.

Forskerne roper varsko for fremtidens vintre. Alpinanlegg, skiarenaer og vintersportssentrene går en dårlig tid i møte dersom de har rett. Hyttelivet, peiskosen etter skituren, kvikk-lunsjen, appelsinene og blåswixen havner på folkemuseet om kort tid. Du kan si mye om norsk kultur, men noe er verdt å ta vare på.

Du som er redd for at norsk kultur er truet, at våre verdier vannes ut i møtet med andre: Gjør noe med det. Finn frem ski og staver, pakk sekken og ta deg en tur ut. Noen må fortsette å bygge dette landet, noen må ta ansvar. Kom deg ut på ski, mens det ennå er tid til slikt. Kaffe latte kan vi spare til senere på året.

Hør Adresseavisens podcast «OmAdressert» - påskespesial med Marianne Meløy som gjest ved å klikke på bildet nederst i saken.

På forsiden nå