Bomstasjonene står, mulla Krekar er fortsatt i landet og eiendomsskatten knuger oss ned. Hvor ble det av Frp-landet?

Et blikk på Norge i 2017 kan få oss til å tro at Frp i regjering ikke har forandret noe som helst. Partiet har ikke lykkes i kampen mot eiendomsskatt og bompenger. Men Frp i regjering har forandret Norge mer enn vi kanskje tror.

I helga møtes Frp til landsmøte og skal legge ny strategi for fire nye år i regjering sammen med Høyre. På Gardermoen skal partileder Siv Jensen minne delegatene om seirene som er oppnådd, og mane til samling og optimisme for fire nye år ved kongens bord.

Bakteppet for samlingen på Gardermoen er ikke den letteste. Et valgresultat i 2013 på 16,3 prosent ga dem endelig en plass ved voksenbordet i norsk politikk og regjeringssamarbeid med storesøster Høyre. Med på partyet måtte de imidlertid dra med seg småsøsknene Venstre og KrF som irriterende haleheng. Det er kjekt å være lillebror når du blir invitert på voksenfest med den kule storesøstera. Men ikke like kult når det viser seg at du ender opp med å rydde opp kranglinga på barnebordet om hvor mye brus hver enkelt skal ha.

Frp har slitt med oppslutningen siden siste stortingsvalg. Ved kommunevalget i 2015 fikk de 9,5 prosent på landsbasis – et katastrofetall etter to år i regjering. Et samliv med støttepartier som danser på barnebordet har neppe vært bare enkelt, men partileder Siv Jensen har holdt uro og opprør nede. Partiets politiske motstandere har lett for å raljere over oppheving av Segway-forbud, ja til lakrispiper og liberalisering av taxfree kvotene når Frps politiske seiere skal oppsummeres. Høyre har innkassert de store sakene, mens Frp har vunnet småslag om dustesaker, er bildet som tegnes.

Frp trenger neppe fiender når man har politiske venner som KrF og Venstre. På landsmøtene til de to støttepartiene var det klar melding: De vil sitte ved voksenbordet. Frp vil de ikke leke mer med. Men å få på plass en borgerlig regjering uten Frps deltakelse eller støtte, blir en vanskelig oppgave.

Til tross for at Venstre og KrF har forsøkt å hale regjeringen mot sentrum, er Norge forandret etter snart fire år med Frp. Asylpolitikken, som har et bredt flertall i Stortinget bak seg, ville vært utenkelig her på berget for bare 10 år siden. Hele det politiske flertallet er flyttet, i retning av de standpunktene Frp sto alene om for noen år siden. Sylvi Listhaugs retorikk provoserer, men resultater er likevel et bredt flertall for tidenes strengeste innvandringspolitikk.

Regjering bruker mye mer oljepenger enn før. Det gir grunnlag for rekordinvesteringer på samferdsel og infrastruktur. Man kan like det eller ikke, men oljefesten ville neppe vært en løsning Høyre hadde funnet på alene. Arbeidsgiverne har adgang til økt brukt av midlertidige ansettelser og regjeringen har gjennomført skattelettelser på rundt 21 milliarder kroner. NSB skal få konkurranse på skinnene, politidistriktene reduseres og det er innført fritt behandlingsvalg mellom offentlig og private helseinstitusjoner, for å nevne noe.

Mest av alt har Frp klart å stå i spagaten mellom å være et parti for misfornøyde skattebetalere og et parti som styrer Norge. Det har skjedd ved å svelge noen kameler, men også uten åpen krig internt. Nå skjerpes partiprofilen inn mot valget, avstand til sentrum skal markeres ytterligere. Reforhandling av EØS-avtalen og forslag om forbud mot eiendomsskatt blir viktigere enn taktikkeri mot sentrum. Det er fortsatt lenge til regjeringsforhandlingene begynner.