Kommentar:

Hvem skal skogene synge for?

Jeg har et kjærlighetsforhold til skogen og fjellet. Det er derfor jeg blir så urolig når staten selger enda mer av arvesølvet vårt.

Det er vårt felles arvesølv som er truet når stadig nye statlige skogs- og fjellområder selges til private, skriver vår komentator. 

Saken oppdateres.

En dag i skogen er for mange av oss livskvalitet av ypperste sort. Bålrøyken lukter av tjære og furu. I koppen dufter det fra kruttsterk skogakaffe. Småfuglene virrer ivrig mellom trestammene på jakt etter noe å spise. I tretoppene suser det svakt. Her ligger fiskevannene og ørretelva du kan forsøke å lure storørreten i. Kanskje ligger det en brukbar elgpost borte på myra i nord? Litt opp i lia, der fjellterrenget overtar, møter du kanskje på rypene en krystallklar høstmorgen. Jeg kan fortsatt skue utover og si at alt du ser her er mitt – og ditt.

Så lenge det varer.

Det er i skogen, på myrene og på fjellet, mange av oss høster av naturen, finner nye krefter og søker ro og opplevelser. Landets største skogeier, Statskog, forvalter om lag en femtedel av Norge. Det er 60 000 kvadratkilometer med skog og fjell. Statskog eies hundre prosent av staten – altså oss alle.

LES OGSÅ: Jegere vil stoppe salg av statens skoger

Nå skal nye Statskog-eiendommer selges til private. I perioden mellom 2011 og 2020 har flertallet på Stortinget bestemt at det skal gjennomføres et omfattende salg av skog- og utmarkseiendommer. Årets salgsrunde er allerede i gang. Det argumenteres med at dette bare er en videreføring av såkalt arronderingssalg (salg for å gjøre det lettere å skape sammenhengende skogsområder) som Stortinget gikk inn for i 2011. Det er åpenbart fornuftig å la private og statlige grunneiere kjøpe små skogteiger som skaper bedre sammenheng og mer rasjonell drift. Men nå har noen tatt for mye Møllers tran i sin iver etter å selge Norge.

Arbeiderpartiet i opposisjon har bestemt seg for en omkamp mot salgsplanene fra regjeringen og vil stanse den videre prosessen. Det er bra. Ap gjør seg riktignok både høy og mørk når de nå kritiserer regjeringen for å selge unna arvesølvet. Partiet har i stor grad selv også bidratt de siste årene til at stadig mindre skog er en del av vårt felles eie.

LES KOMMENTAREN: Den syke elefanten i rommet

Tall Stortingets utredningsseksjon har hentet fra Statskog viser at Stoltenberg-regjeringen i perioden 2011 til 2013 solgte over 210 000 dekar skog. Dagens regjering har til nå solgt i overkant av 180 000 dekar og skal fortsette prosessen frem til 2020. Selv om Arbeiderpartiet også var ivrige til å selge unna Statskogs eiendommer mens de satt i regjering, er det beroligende at de nå har skiftet standpunkt. Aps nye syn på Statskog er muligens motivert ut fra å drive opposisjonspolitikk i et valgår, men den er likevel på sin plass. Den snuoperasjonen er det flere partier som burde foretatt.

Det spiller vel ingen rolle om en privat grunneier eller to kan kjøpe opp litt statlig skog på Hitra eller Høylandet? Selvsagt er det viktig å legge forholdene til rette for god skogsdrift også for de private skogeierne. Men alt med måte. Omfanget av salg fra Statskog til private begynner å bli så omfattende at det snart må være nok. Tidligere forsøk på å privatisere Statskog er heldigvis slått ned i Stortinget – i alle fall foreløpig.

Våre skoger, fjell og vann er for viktige og for varige til at vi skal skusle med retten vår til å bruke dem. Jeg vet at allemannsretten også gjelder på privat grunn. Jeg vet jeg kan plukke bær, kjøpe fiskekort og få rett til å jakte, selv om staten ikke er grunneier. Men på statlig grunn gjelder prinsippet om at alle kan slippe til. Retten til å høste i våre felles skoger og fjell er tett knyttet til allemannsretten. Når eiendommen privatiseres har vi ikke lenger noen garanti for at det fortsetter slik. En privat grunneier kan bestemme at jakt og fiske skal forbeholdes bare egen familie, sine venner eller sine forretningskontakter, og ikke lenger tilbys til oss alle sammen.

Høyere pris og ønske om mer eksklusive jakt- og fiskeområder er en annen konsekvens av privatisering av skog og fjell. Private som kjøper opp skogene, skal selvsagt skaffe seg inntekt, det er ikke noe umoralsk i det. Konsekvensen blir imidlertid dyrere jakt og langt færre områder som står åpne for alle som vil gå med fiskestang eller børse for å oppleve det naturen kan by på.

Vi har hatt en fornuftig balanse mellom privat og statlig grunn i en årrekke. Det er ingen grunn til å endre på denne.

På forsiden nå