Kommentar

Her kommer ferieklemma

Det er bare julenissen, elghundene og stortingsrepresentantene som har lengre ferie enn norske skolebarn.

Skoleferien står for døra, men trenger vi virkelig ni ukers sommerferie? skriver vår kommentator. 

Saken oppdateres.

15. juni er det siste skoledag før ferien i Trondheim. Så venter ni – ja ni ukers sommerferie. Ikke før 21. august ringer det inn til skoledag igjen. Kan det virkelig være nødvendig med over to måneder fri midt på sommeren?

Ferie er bra, det er ikke det. Endelig kan ungene slappe litt av fra skole og lekser, nyte lange fridager og gjøre aktiviteter som en travel hverdag ikke gir rom for. En lang ferie fra skolen kan åpenbart virke positivt på motivasjonen for et nytt skoleår til høsten. Jeg husker selv den deilige følelsen av å ha uendelig med feriedager foran meg, sola som skinte hele tiden, og hytta i skogen som stadig fikk nye tilbygg etter hvert som feriedagene rant vekk.

LES OGS KOMMENTAREN: Det er lov å bruke hodet, selv om man har hjelm på det

I dag er det imidlertid langt mellom trehyttene i skogen. I nabolaget er det heller labert med ballspill på løkka. Nesten ingen leker spark på boksen hagelangs, eller suser rundt på apasjesykkelen på jakt etter spenning i feriedagen. Jeg er redd monsterferien på ni uker i stor grad går med til å sløve foran Netflixen eller stirre inn i iPaden. Dataspill og film på Netflix kan være både nyttig og lærerikt, men her som på så mange andre av livets områder: Alt med måte.

Når kidsa har ni ukers ferie, og foreldrene bare har tre eller fire uker, skaper det betydelige utfordringer med å få sommerdagene til å fungere. Noen løser hverdagsfloka ved å sende ungene i SFO noen av de ni ukene skolene er stengt. Andre har besteforeldre i nærheten som kan trå til. Noen kjøper plass på fotballskoler eller andre fritidstilbud. All ære til praktiske løsninger, men de koster ofte mye penger og bærer preg av et samfunn som må finne på tiltak fordi sommerferien er latterlig lang.

Det er på tide å ta debatten på alvor. I grunnskolen burde det ikke mangle på ting å fylle hverdagen med dersom man kutter skoleferien med et par uker. Selvfølgelig er det noen utfordringer med arbeidstiden til lærere og ansatte i skolen, men der det er vilje, finnes det også en vei.

I flere norske kommuner har man forsøkt å etablere sommerskoler eller annen form for undervisning for å kutte ned på ferien og aktivisere ferietrøtte skolebarn. Det er gode løsninger, men ferien bør kortes ned for alle, ikke bare de som er mest motivert til å ta noen ekstra uker på skolen mens kameratene har fri.

LES KOMMENTAREN: Hvem skal skogene synge for?

Også faglig sett er det gode grunner til å korte ned sommerferien for skolebarna. Undersøkelser har vist at elevene glemmer mye i løpet av de åtte eller ni ukene de er borte fra klasserommet. Mens de resten av året jobber hardt for å lære seg ny kunnskap, går det i glemmeboka i løpet av sommeren. Sosiolog Karl Alexander ved John Hopkins-universitetet i Baltimore, USA har studert sommerferiens effekt på skolebarn. Hovedkonklusjonen i den studien er klar: I løpet av skoleåret minket forskjellene i prestasjoner mellom barn fra fattige og rike familier. Men etter sommerferien scoret de rikeste barna langt bedre enn de fattige.

Alexander har forklart dette med at barna fra de rike familiene hadde mye mer læring i løpet av sommeren. De fikk mer oppfølging hjemme og de har bedre tilgang til bøker og andre læremidler. Mange av dem ble sendt på kurs og sommerskoler. Det er liten grunn til å tro at funnene fra USA ikke er overførbare til Norge. Det er derfor all mulig grunn til å tro at kortere sommerferie fører til at kunnskapen sitter bedre, og det kan være med på å jevne ut forskjeller mellom skolebarn fra ulike samfunnslag.

LES OGSÅ: Slik blir ferieåret 2017

Og som om ikke monsterferie på ni uker er nok. Noen uker etter at elevene er tilbake på skolebenken etter sommeren, er det klart for en ukes høstferie. Når den er ferdig i midten av oktober, er det straks klart for juleferie. Så blir det en ukes vinterferie i februar, før påskeferien i slutten av mars står for døra. Så kommer mai med pinsefri og ekstra fridager etter Kristi himmelfartsdag og 17. mai. Og 21. juni 2018 er det igjen klart for sommerferie. Og da har jeg ikke en gang nevnt planleggingsdagene gjennom året, eller at de siste ukene inn mot sommerferien handler mest om avslutninger, innlevering av bøker og sykkeldager.

Tidsklemma, sa du? Det er ferieklemma som byr på de største utfordringene.

På forsiden nå