«Don’t be evil» var Googles motto fram til 2015. Nå har de blitt for store til å være gode. Tirsdag ble Google ilagt en rekordhøy bot på over 23 milliarder av EU-kommisjonen for kartellvirksomhet.

Hvilken elektriker ringer du når strømmen har gått? Jeg tipper at du velger den første som dukker opp når du har tastet «elektriker trondheim» inn i Googles søkefelt. Fordi nesten alle bruker Google når de lurer på noe, har selskapet makt til å forme livene og beslutningene våre, ofte på måter vi knapt legger merke til. Da er det spesielt viktig at de blir grundig kontrollert av myndighetene.

De siste årene har EU tatt av silkehanskene i behandlingen av store teknologifirmaer. I august i fjor beordret EU Apple om å betale 13 milliarder euro i skatt. Selskapet hadde tøyd irsk skattelovgivning til bristepunktet, med det resultatet at det betalte 50 euro i skatt for hver million de hadde i inntekt. Det er som om du eller jeg hadde betalt fem øre i skatt for hver tusenlapp vi tjente. Luxemburg er under etterforskning for å ha gitt Amazon ulovlige skattefordeler, mens Facebook blir anklaget for å ha oppgitt villedende informasjon da de kjøpte opp meldingstjenesten WhatsApp i 2014.

Nå har Google også fått smake pisken. Ifølge EU har Google gjort seg skyldig i kartellvirksomhet. De har utnyttet sin markedsmakt for å forhindre konkurranse. I Norge forbinder vi gjerne kartellvirksomhet med firmaer som samarbeider med hverandre om priser og kjøp av tjenester. Det skjedde for eksempel da Veidekke og NCC hadde et ulovlig prissamarbeid i Midt-Norge fra 1996 til 2009 og dermed gjorde det tilnærmet umulig for konkurrenter å etablere seg.

Ironisk nok framstår Googles overtramp som gammelmodig. Tenk deg at du drømmer om å starte en restaurant og er på utkikk etter et lokale. Dessverre for deg er nesten alle bygningene i byen din eid av et stort firma, som i tillegg eier en restaurantkjede. Lokalet de tilbyr deg ligger i en lurvete bakgate i et av byens tvilsomme strøk. Firmaets egne restauranter, derimot, er kløktig plassert i velfriserte områder nær sentrum og går så det suser. Restauranten din er selvfølgelig sjanseløs.

Alphabet, selskapet som eier Google, har opptrådt på en liknende måte. Selskapet har brukt Googles søkemotortjeneste til å gi et annet firma i konsernet, Google Shopping, et konkurransefortrinn EU-kommisjonen anser som ulovlig. Google Shopping er en tjeneste som lar forbrukere sammenlikne prisen på varer hos forskjellige selgere. For at en butikk skal vises i tjenesten, må den betale for plass. Selskapet har brukt sin dominans på søkemotormarkedet til å skjerme shoppingtjenesten mot konkurrentene.

For å få til det, endret Google algoritmen som avgjør hvilke søkeresultater du ser når du søker på en vare. Endringen sørget for at konkurrentene til Google Shopping, blant annet Kelkoo, ble tilnærmet usynlige. I følge EU-kommisjonen havner de best plasserte konkurrentene på side fire av søkeresultatene. Der havner brukerne sjelden, og det er ikke rart. Fjerde side er googlesøkets versjon av dødens forgård, stedet der nyheter erstattes med konspirasjonsteorier og helsetips med krystallhealing.

Det har vært lukrativt for Google å skjerme sin egen shopping-tjeneste fra konkurranse. Google Shopping har 45-doblet markedsandelene sine i Storbritannia, 35-doblet dem i Tyskland og 29-doblet dem i Nederland. Da er det ikke rart at Google Shopping har bidratt overlegent mest til selskapets overskudd de siste årene.

Google-saken er ikke avgjort. Selskapet kommer til å anke, og det finnes ingen garantier for at de vil tape. Allikevel er EU-kommisjonens avgjørelse et tydelig signal om at teknologibransjen må forholde seg til reguleringer på lik linje med andre selskaper.

I en bloggpost skriver Googles Kent Walker at EU-kommisjonen ikke har tatt nok hensyn til verdien av tjenester som gjør det enkelt for kunder å finne produkter de har lyst på. Visst er effektive shoppingtjenester et gode, men Google Shopping er neppe så fortreffelig at det rettferdiggjør kartellvirksomhet.

Andre kritikere går lenger enn Walker. De mener at teknologiselskaper som Google straffes for å være store og at europeere misliker store firmaer. Det er sutring. Forbudet mot kartellvirksomhet skal forhindre at store selskaper bruker musklene sine til å skvise konkurrenter ut av markedet. Ingen straffes for å være for stor, men noen straffes for å ødelegge for dem som er mindre.

Det er ikke overraskende at teknologibransjen protesterer. Store verdier og inntekter står på spill. Sympati kan de ikke forvente. Anklagene om at EU straffer teknologiselskapene for å være for store, gir inntrykk av en bransje som har kommet i trassalderen. De fleste andre bransjer klarer fint å skape vekst, selv om de må forholde seg til regelverk som skal sikre en sunn konkurranse. Google har tatt en risiko ved å bryte loven, og nå må de betale prisen for det. At de er store er irrelevant.

Selskaper som Google er store, viktige og nyskapende. Det er ingen grunn til å gi dem frikort. De har allerede vokst, nå er det på tide at de blir voksne.