Hva har skuespiller Sven Nordin til felles med tidligere statsråd Sylvia Brustad og musiker Frode Alnæs? Svaret er folkehøgskole.

Drama, dans og dialog, musikk og miljø. Folkehøgskolen er ikke et hvileskjær. Det er ikke bare utdannelse. Det er dannelse. Å bygge gode relasjoner, er ikke å ta en pause fra livet.

Nei, det handler om å leve livet. Eller som Åge synger: «Åååå levva livet». Gitarist for Åge og i Sambandet, Skjalg Raaen, gikk på Trøndertun. Folkehøgskolen i Melhus har fostret musikere og dansere av beste klasse. Over 60 ganger er musikere med bakgrunn fra skolen blitt nominert til Spellemannprisen. Musiker med artistnavnet Jonas Alaska er en av prisvinnerne.

Veien inn i voksenlivet er mer enn å stirre seg blind på pensumbøker før man blir 20 år. Eller som skolemann, lektor og dikter Jakob Sande fikk formidlet: «I dag vil eg liggja på ryggen å sjå, på lerka som svingar seg høgt i det blå!» Selv i tidlig skolealder blir kunsten å lære gjennom å leke og tulle forsøkt tatt ned.

Velstående 50-åringer med betalingsevne har søkt folkehøgskole de siste årene. Det liker ikke regjeringen og kutter støtten til korte kurs med 25 millioner kroner. Samlet får skolene et tilskudd på vel 800 millioner. Kuttet blir tema i budsjettstriden i Stortinget frem mot jul.

Mange som aldri har vært innom, anser folkehøgskolen som et hvileår. Særlig de som er blitt vellykkede, urbane karrierister. Men de ser gjerne Peer Gynt. Kanskje savner de litt dikt og drøm, fantasi og fanteri?

Folkehøgskolene har fostret mange kjente skuespillere: Dennis Storhøi, Øivind Blunck og Sven Nordin, Aksel Hennie, Ane Dahl Torp og Anette Hoff. I mer enn 150 år har folkehøgskolene overlevd konflikter, splittelser og kriser. I dag er 80 skoler mer enn oppegående med nesten 8000 elever.

Mye av den gamle ideologien består. For å sitere Wenche Myhre: «En er svak og en er sterk, vi er begge mesterverk, vi lever». Rektor ved Nordmøre Folkehøgskule, Kristian Lund Silseth, sier det slik: – Vi velger de svakeste, de sterkeste og de usikre elevene. Og alle vinner på det.

Uten sammenligning, men siden skolene er glad i film og media, ville vel filmhelten Clint Eastwood valgt slik: «The good, the bad end the ugly». Nesten hele cowboyfilmen ble fortalt gjennom handling. I folkehøgskolen teller ofte det praktiske mer en prat og preken.

- Vi har tid og rom til å forme bedre mennesker, gi dem tro på seg selv og dermed tro på andre, sier rektor Kristian Lund Silseth, som poengterer at det handler om dannelse, ikke bare utdannelse. Resultatet er som oftest økt leselyst, økt skolelyst, og jenter og gutter som får det til, sier han til Adresseavisen.

De frilynte skolene er i flertall. Men de hadde mye felles ideologi med de kristne skolene innenfor målsak, avholdssak og bygdekultur. Mye er i dag historie.

Musiker Frode Alnæs ble kjendis med popgruppen «Dance with a Stanger» – eller for å si det med hitlåten: «Everyone needs a friend ... »Det kunne ha stått som et slagord for folkehøgskolen. Alnæs gikk i Surnadal. Det gjorde også forsvarsminister i to regjeringer på 1970-tallet, Alv Jakob Fostervoll (Ap). Etterpå tok han militærutdanning og lærerutdanning. Kanskje illustrer han at den lange striden mellom folkehøyskolene og de mer militære skolene av samme slag endelig var lagt død.

Nansenskolen i Lillehammer har alltid vært annerledes, mer akademisk. Kommentator og kåsør, Andreas Hompland, kan ikke få fullrost året på Nansenskolen.

Statstråd i fire ulike roller, Sylvia Brustad (Ap), kan stå som symbol for arbeiderbevegelsens folkehøgskole. Trøndertun har fostret musikere og dansere av beste klasse. Mange kjenner Hans Magnus Ryan, gitarist i Motorpsycho, eller Lars Håvard Haugen i Hellbillies. Trøndertun har løftet mange talenter. Det har også Sund på Inderøy, særlig innen jazz.

Folkehøgskolen kan med god grunn hver morgenstund minnes sin avdøde elev, Hans Hyldbakk, «småkårsfolkets historiker», dikteren som Henning Sommerro løftet opp og frem.

«No skin det sol e høgste Svealiå.

No bli det vår, det kjenne e so vel.»

Vårsøg viser vei. Alltid en salme for en ny tid.