Barnas Trygghet jakter på overgripere og barnelokkere. Bare medlemmenes moralske skrupler setter grenser for metodene de bruker. Det hører ikke hjemme i en rettsstat.

En mann i 50-årene slår hodet inn i stolpene på en bussholdeplass. Han banner, skriker og ynker seg.

«Jeg elsker dette her, jeg,» sier mannen som filmer opptrinnet. Han heter Stig Kalsnes og var inntil nylig leder for gruppen Barnas Trygghet, som denne uken ble kjent gjennom NRK-dokumentaren «Innafor».

Scenen er hentet fra en av videoene til Barnas Trygghet. Den begynner i full offentlighet, utenfor Nationaltheatret i Oslo. Få meter unna sitter en familie i solsteken. Der blir mannen konfrontert med at han har skrevet grove seksuelle meldinger til det han trodde var en 13 år gammel jente. Den jenta fantes ikke. Det var Barnas Trygghet som fikk meldingene.

Barnas Trygghet er et tilskudd til en guffen understrøm i det norske samfunnet. Menn som hater barnelokkere har funnet sammen i borgervernsgrupper. Noen av dem har selv blitt utsatt for overgrep. De jakter på potensielle overgripere for å henge dem ut til skrekk og advarsel på nettet.

Det begynte med nettaktivisme. I 2014 fikk medlemmer av gruppen Anonymous Norge klørne i det som angivelig var et register over flere norske pedofile. Senere lokket de menn til å chatte med det de trodde var mindreårige jenter. I stedet for å filme konfrontasjoner, sendte de chatloggene til mennenes familie og venner.

Iblant rammet det uskyldige. «Det er trist og uprofesjonelt, men man kan ikke lage omelett uten å knuse noen egg,» sa gruppas talsperson «Hax» til NRK.

Det sier alt. Bare borgervernernes moralske skrupler setter grenser, med mindre politiet griper inn.

De moralske skruplene er ikke verdt fem øre. Stig Kalsnes er nå dømt til fengsel for å ha spredt flere videoer på nettet hvor mennene som ble konfrontert av Barnas Trygghet. I «Innafor» kommer det fram at gruppens anonymisering stadig er så mangelfull at en mann som opptrådte i en av videoene ble identifisert av huseieren sin.

Sosiale medier gir borgerverngrupper uante muligheter til å skaffe følgere og støtte. Og Barnas Trygghet vet å iscenesette seg selv for sine mer enn hundre tusen Facebook-følgere. De viser ofte at politiet pågriper mennene de har avslørt. På Instagram poserer et medlem sammen med statsministeren. En Twitter-melding fra Buskerud Politidistrikt forteller at en mann er pågrepet etter anmeldelse fra Barnas Trygghet. De har vært på skolemessen i Lillestrøm og på Kids Expo.

Det gir dem et skinn av legitimitet de ikke fortjener.

Rettsstaten avhenger av at de som håndhever loven følger strenge regler for maktbruk, straffeprosess og etterforskning – og at de kan stilles til ansvar hvis de ikke gjør det. Ved å ta loven i egne hender, skaffer borgervernsgrupper som Barnas Trygghet seg et frirom hvor de opptre som lovens voktere uten å måtte tenke på det ansvaret som følger med.

Det frirommet blir holdt åpent fordi Barnas Trygghet taler til folks rettferdighetssans. Ved å jakte på noen alle hater med god grunn – menn som er villige til å begå overgrep mot barn og unge – er det lett å trigge hevntørsten. Veien fra rettferdighetssans til blodtåka er sørgelig kort. «Mye billigere med en kule til 3-4 kroner enn hva det koster å fengsle han», skriver en på Barnas Trygghets Facebook-side. «Hvorfor sluttet vi å henge folk? Hva var greia med det?», spør en annen.

Rettsstaten er vanskelig å elske. Det gjelder spesielt når rettferdighetssansen roper på gapestokk for overgripere og borgervern mot barnelokkere. Likevel er det da det er viktigst å akseptere at rettsstaten, med lyter og det hele, er bedre enn at private tar loven i egne hender.

Den som skal håndheve loven, må styre etter et tydeligere kompass enn det moralske. For borgervernere kan moralen fort drukne i hevntørst. I dag stikker de kameraet i trynet på barnelokkere. I morgen kan andre ta med seg balltrær til liknende møter. Derfor må borgervernere stanses, selv hvis de har gode hensikter.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter