Gladmelding om integrering

Integreringen går bra. Det er ukas gladmelding fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Integreringen i Norge går bra. Det er lærdommen vi kan trekke ut av tall Statistisk sentralbyrå har lagt fram denne uka.  Foto: NTB scanpix

Saken oppdateres.

Hva behager? Er ikke norsk kultur under press og gatene utrygge likevel? Svaret er nei og atter nei. Kriminaliteten går ned, også blant innvandrere. 68 prosent av oss er helt eller ganske enige i at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge, viser ferske tall fra SSB. Kanskje vi endelig slipper den evinnelige sutringen over at julesangene er truet.

LES OGSÅ: Innvandring splitter Arbeiderpartiets sjel

Nå kan vi smykke oss med å være blant de europeiske landene med mest positive holdninger til innvandring. Internasjonale undersøkelser tyder på at skepsisen til innvandrere i EU er nesten doblet siden 1980-tallet.

I Norge, derimot, er tiden da det var greit å klage over at det lukter krydder i oppgangen forbi. Bare fire prosent er skeptiske til å få en innvandrer som nabo. Hele 71 prosent av oss mener at innvandrere gjør en nyttig innsats i arbeidslivet. Samtidig er det bekymringsfullt at 34 prosent har sterke fordommer mot muslimer, som det gikk fram av en undersøkelse fra HL-senteret. Forhåpentlig svekkes de fordommene på samme måte som fordommene mot innvandrere generelt.

LES KOMMENTAREN: Grisehuset er åpent

Mandag publiserte SSB en rapport om kriminalitet blant innvandrere. Den er også oppløftende lesing.

Det var det mange som ikke hadde trodd, antakelig inkludert FrP, som bestilte rapporten. I alle år har innvandringsskeptikere pekt på at innvandrere er overrepresentert på kriminalstatistikken. Det var og er riktig.

Neida, det høres ikke bra ut. Men hvis vi ser på utviklingen over tid, blir det tydelig at stadig færre innvandrere er kriminelle. Blant innvandrere med afrikansk bakgrunn er overrepresentasjonen halvert, riktignok fra en høy topp i 2001. Det går rett vei.

Da rapporten ble sluppet, ble noen fristet til å bruke misvisende tall. Integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) la hun ut en grafikk på Facebook som ga inntrykk av at andregenerasjonsinnvandrere er dobbelt så kriminelle som andre.

Problemet var bare at tallene bak grafikken ikke var justert for at det er mange flere unge menn blant andregenerasjonsinnvandrerne enn i resten av befolkningen. Siden unge menn er overlegent mest forbryterske, er det håpløst å bruke tall som ikke tar høyde for det. Også SSB advarer mot å bruke tallene på den måten. En integreringsminister bør bruke de tall som kan bidra til å utforme målrettet integreringspolitikk, ikke tall som sanker likerklikk.

LES OGSÅ: Menn som hater barnelokkere

Alle kan lære noe av SSBs analyse. Innvandringsskeptikere bør ta til seg at kriminaliteten blant innvandrere går ned. De som har fryktet at statistikk om innvandrere kan være stigmatiserende, bør lære at verdien av god statistikk er større enn faren for å stemple grupper som kriminelle undermålere. Et godt faktagrunnlag gir mer effektiv integreringspolitikk.

Et eksempel på et område hvor det trengs mer innsats, er andregenerasjonsinnvandrere. Tidligere har det kommet fram at barn av innvandrere er overrepresentert i høyere utdanning. Drøye 44 prosent av dem tar universitets- og høyskoleutdanning, mot 35 prosent av den øvrige befolkningen.

SSB tegner et mer blandet bilde av andregenerasjonsinnvandrere. Selv om mange er skoleflinke, er de også den gruppen som er mest overrepresentert på kriminalstatistikken.

Det er usikkert hvorfor. Noe kan skyldes kulturelle og sosiale forskjeller. Hvor mye oppfølging man får fra foreldrene, spiller antakelig en betydelig rolle. Havner man i feil miljø på feil tidspunkt, kan livet raskt skli ut. Kommer man fra et miljø med få ressurser, blir det vanskelig å få det på rett kjøl igjen.

Hvis vi kan finne ut hvorfor noen barn av innvandrere blir kriminelle, mens andre blir leger og advokater, kan vi hindre at andregenerasjonsinnvandrere faller utenfor. Hvis Listhaug vil jobbe for integrering, er dét et bedre sted å starte enn på Facebook.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå