Når plikten kaller

Aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere virker. Heldigvis har vi fortsatt noen som tenker nye tanker når gamle problem skal løses.

NAV Midtbyen har klart å få en rekke unge sosialhjelpsmottakere ut i jobb gjennom ordningen med aktivitetsplikt. Zau Hun A La Hpai (øverst til høyre) og Camilla Isabell Kasbo (nederst til høyre) er to av dem. Aktivitetsplikt viser at det nytter å tenke nytt når problemer skal løses, skriver vår kommentator.  Foto: Adresseavisen

Saken oppdateres.

Nye tall fra NAV viser at en liten dytt i ryggen får ungdom i jobb og tilbake på skolen.

NAV Midtbyen hjelper flere unge bort fra sosialhjelp og inn i yrkeslivet. Etter at regjeringen endret loven fra 1. januar 2017, ble aktivitetsplikt i bytte mot sosialhjelp hovedregelen for de under 30 år. Nå, snart ett år etter lovendringen, kan NAV vise frem tall som viser at utviklingen går i riktig retning.

Gjør din plikt, krev din rett har lenge vært et mantra i norsk yrkesliv. Det er et mantra det er verdt å ta vare på. Litt for ofte ser vi at det er mer fokus på retten og litt mindre på plikten. Men tallene fra NAV Midtbyen og en rekke andre kommuner som har valgt å fokusere også på pliktene, viser at de to henger nøye sammen.

LES OGSÅ: Aktivitetsplikt skal få unge bort fra trygd

Når NAV Midtbyen kan vise til ferske tall som viser at antallet unge på sosialhjelp er redusert med 43 prosent mellom juni 2016 og oktober 2017, betyr det at litt plikt hjelper på flere måter. Det er ingen grunn til å tro at særlig mange velger å «nave» fordi de ikke gidder å gå på jobb eller skole. Men erfaringer, blant annet fra Drammen kommune, viser at mange som ble møtt med aktivitetsplikt da de søkte sosialhjelp, heller fant andre løsninger på egen hånd, enn å motta pengestøtte. For mange ble et krav om å jobbe for sosialhjelpen motiverende for selv å komme seg videre i livet.

Erfaringene etter nesten ett år med aktivitetsplikt viser også at arbeidserfaring gjennom NAV hjelper mange til å komme seg ut av NAV-systemet og inn i fast jobb. Det er mange grunner til det. Å holde seg i aktivitet og ha noe å stå opp til, løser mye. Det er viktig få struktur på livet, være i en sosial ramme på jobb og bygge selvtillit og kompetanse. Det vil hjelpe mange til å finne en vei videre.

Innføringen av aktivitetsplikt, for dem som kan og bør jobbe, har ikke akkurat blitt møtt med jubelrop fra venstresiden i politikken eller fra fagbevegelsen. Da regjeringen la 60 millioner kroner inn i statsbudsjettet for 2016 for å få på plass ordningen, tok Arbeiderpartiet millionene ut i sitt alternative budsjettforslag. Allerede høsten 2015 foreslo Høyre i Trondheim at kommunen skulle innføre en slik plikt etter at tallene viste at antallet unge sosialhjelpsmottakere økte kraftig her. Bystyret sluttet seg til forslaget, men det ble ikke satt ut i livet. Et halvt år etterpå kom saken opp på nytt. Da sørget Ap i Trondheim for at forslaget ble omformulert fra å være en plikt til aktivitet til at de unge sosialhjelpsmottakerne skulle ha rett til aktivitet. Ikke før regjeringen innførte en nasjonal ordning, ble det fart i sakene.

LES OGSÅ: Krever at Trondheim følger opp lovendring

Å stille krav til aktivitet når du en periode av livet trenger hjelp fra det offentlige, har for lenge vært sett på som tvangsarbeid eller straffarbeid i enkelte kretser. Nå kommer tallene som forteller at det er et virkemiddel som fungerer etter hensikten. I tillegg til at unge mennesker får et lite puff i ryggen og hjelp til å ta tak i sin egen livssituasjon, har aktivitetsplikten også betydd mye for hvordan ansatte i NAV ser på sin egen rolle. Det er mer fokus på tidlig innsats og oppfølging, det legges mer vekt på å bruke systemet slik at unge mennesker får støtte og hjelp til selv å finne veien videre. Det er en viktig holdningsendring.

Flere private bedrifter har stilt opp for å ta imot unge sosialhjelpsmottakere. De fortjener ros for den jobben. Det finnes også gode eksempler i offentlig sektor. Men hvorfor stanse her? Dersom aktivitetsplikt hjelper så mange unge til å finne en ny retning på livet, så virker det vel også på dem som er over 30? Det burde ikke mangle på oppgaver de kan settes til. Innenfor eldreomsorgen, på skolene, i bydriften og i private bedrifter må det finnes oppgaver som kan være med på å gi også disse yrkeserfaring, faste rammer og et sosialt nettverk som kan bygges videre på.

Erfaringene fra NAV understreker i all sin tydelighet hvor lurt det kan være å tenke nye tanker rundt gamle problemstillinger. Det burde åpne opp for  ettertanke til alle som har veldig lett for å hoppe i skyttergravene og rope nei når noen tenker i litt andre baner enn før. Vi trenger flere nye tanker rundt kjente problemstillinger.

LES FLERE KOMMENTARER AV HARRY TILLER HER

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå