Budsjett, kjedelige saksutredninger og lange møtekvelder. Lokaldemokratiets kvinner og menn skal ha takk for at de gidder.
2017 går mot slutten. Kommunebudsjettene er i havn, hestehandler, argumenter og voteringer er unnagjort for i år. Kveldsmøte etter kveldsmøte med sur kaffe i innestengte rådhus er gjennomført, dokumenter stappet med byråkratspråk er gjennomgått, kompromisser inngått og politiske seire og nederlag er innkassert. En lokalpolitikers hverdag er sjelden glamorøs og bejublet, men betyr mye mer for livet i din kommune enn du kanskje er klar over.
Derfor fortjener de en takk for innsatsen de har gjort. Enten du er enig med dem eller ikke, har de brukt fritiden sin på å sikre best mulig kommunale tjenester, nye reguleringsplaner og til å jobbe for et bedre liv for eldre, syke, unge og voksne i kommunen du bor i. Ofte uten annen belønning enn litt møtegodtgjørelse og kanskje en hyggelig e-post fra en lokal rektor som er tilfreds med skolebudsjettet.
De aller fleste av våre lokale folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting skal og må tåle kritikk fra egne innbyggere og aviskommentatorer som meg selv for valgene og prioriteringene de gjør. Det er en del av et levende lokaldemokrati. Gjennom å stille til valg for ulike politiske partier eller for bygdelister, gjør de en innsats for å representere deg og meg i det lokale demokratiet. Det er en viktig jobb som forplikter og hvor de må tåle kritikk, søkelys og uenighet om de valgene de tar. Vi skal kreve at de lytter til sine velgere og at de har kontakt med lokalsamfunnet for best å kunne prioritere de riktige sakene og de kommunale kronene.
Mye på at de gjør nettopp det. I lokalvalgundersøkelsen svarer 68 prosent av oss at de som sitter i kommunestyrene som oftest tar hensyn til det vanlige folk tror og mener. Den samme undersøkelsen viser at mange innbyggere melder at de har forsøkt å påvirke beslutninger i kommunen de bor i, og at mange av dem har tatt kontakt med en lokalpolitiker for å fremme sin sak.
Innspill fra folket bidrar til at viktig og riktig informasjon kommer frem, slik at det fattes riktige beslutninger. Heldigvis har vi fortsatt et lokaldemokrati der avstanden mellom de folkevalgte og folket er så liten at man kan møte en ordfører eller en kommunestyrerepresentant ved fruktdisken på butikken og fremme sitt syn i en aktuell sak. Det er en arena våre lokalpolitikere må dyrke enda mer.
I den samme undersøkelsen, lokalvalgundersøkelsen fra 2015, slås det fast at folks tillit til lokalpolitikerne er høy. Et stort flertall av innbyggerne, 82 prosent, mener de fleste folkevalgte i egen kommune er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør.
Alt i alt må det kunne betraktes som en god attest og en god belønning for kjedelige kveldsmøter, trøtte innlegg fra talerstolen og et anonymt liv på bakerste benk i en sliten kommunestyresal dit kjendislivets lys aldri når.
Men dersom du følger lokalpolitikken kun gjennom kommentarfelt på nettaviser og på sosiale medier, får du lett inntrykk av at lokaldemokratiet i Norge styres av idioter som vil oss vondt, eller som ikke har det minste peiling på hva de driver med. De krever inn bompenger i ren skadefryd, ødelegger for oss som må bruke bilen, misbruker makta si og sløser bort pengene våre på tull og tøys. Ingen vet åpenbart bedre hvordan en kommune skal styres, enn de som aldri har løftet en finger for å delta i den offentlige debatten på andre måter enn å hamre på et illsint tastatur.
Lokaldemokratiets tro tjenere i by og bygd fortjener en takk og en julehilsen fra oss alle. Vi skal fortsatt se dem i kortene, utfordre deres beslutninger og krangle med dem om vedtakene de fatter. Men samtidig skal vi sette pris på jobben de gjør, timene de bruker på en vanlig ukekveld til å lese et høringsutkast om endringer i opplæringsloven eller holde lange og kjedelige innlegg fra kommunestyrets talerstol.
Tenk om de ikke lenger orker å gjøre jobben for deg? Gidder du å ta over?
LES FLERE KOMMENTARER FRA HARRY TILLER HER
Hør podkasten «OmAdressert» hvor våre kommentatorer oppsummerer 2017