Flere vil betale med mobilen, kutte kabelen til TV-en og bli utsatt for digital svindel. Velkommen til teknologiåret 2018.
Vi teknologientusiaster blir gjerne overbegeistret over mulighetene og spår at det vil gå lynfort å få selvkjørende biler på veiene, snakkende dingser i stuene og mikrochips implantert i kroppen. Derfor fyller vi spaltene med spådommer og anbefalinger om hva du bare må skaffe deg nå med det samme.
I virkeligheten går endringene saktere enn tekno-optimistene tror. Så hvilke endringer kommer 2018 til å bringe i livet til den helt jevne norske familie? Her er fem trender du kommer til å merke på kroppen.
Gjør talestyrte dingser oss til uhøflige drittsekker?
1. Strømming av tv- og videoinnhold blir enda vanligere. Tida hver av oss bruker på å se på vanlige tv-kanaler har gått ned med mer enn en firedel i døgnet fra 2010 til 2016. Nedgangen er størst i de yngste gruppene. Samtidig nærmer andelen som betaler for en strømmetjeneste som Netflix eller HBO seg halve befolkningen, og folk under 40 år bruker allerede mer enn halve tv-tida si på strømming. 2018 byr på både vinter-OL og fotball-VM, og mesterskap har tidligere fått mange til å investere i nye tv-apparater. Nye tv-er i 2018 er nesten garantert koblet til internett, og dermed øker sannsynligheten for at mer av seingen i norske stuer blir gjort via internett i løpet av året.
2. Stadig mer blir trådløst. I 2016 ertet Apple på seg mange ved å lansere Iphone uten inngang for vanlige hodetelefoner. Men det har framskyndet en overgang til trådløs lytting, og før jul i 2017 var Apple-varianten utsolgt i hele Norge. Samtidig blir det mer og mer vanlig å overføre video og lyd mellom dingsene i hjemmet via Bluetooth, Chromecast og AirPlay. De færreste er særlig glade i ledninger vi ikke trenger, så mye tyder på at denne trenden blir stadig sterkere utover i 2018.
LES KOMMENTAREN: Fortsatt forvirring om falske nyheter
3. Mobilen blir lommebok – og nøkkelknippe? 2017 ble året der alle de norske bankene samlet seg rundt betalingsappen Vipps. I 2018 blir mobilens posisjon som din digitale lommebok forsterket. På nyåret trer EUs betalingstjenestedirektiv i kraft, noe som åpner for at andre aktører enn banker kan lansere betalingstjenester. Mange er bekymret for at internasjonale aktører som Apple og Facebook skal utkonkurrere norske alternativer, men kanskje kommer det helt nye tjenester på markedet. Samtidig kommer det flere løsninger for å kunne låse opp husdører og biler via smarttelefonen. Har du glemt lommeboka hjemme? Ikke noe problem. Men har du glemt mobilen, bør du sikkert stikke hjem en tur.
4. Personvern blir viktigere. Vet du hva slags data du etterlater deg på tjenester på nettet og hva bedrifter har lov til å gjøre med dem? I 2018 blir du tvunget til å bry deg litt mer om personvern, enten du er interessert eller ikke. I slutten av mai trer EUs personverndirektiv GDPR i kraft og gir forbrukere mer råderett over egne data. I næringslivet er rushet for å gjøre det mulig å finne igjen, sikre fornuftig oppbevaring av og slette persondata for lengst i gang. Bedriftene må nemlig ha gode grunner og få din eksplisitte tillatelse til å samle inn data om deg.
SE VIDEOEN: Hvor bekymret bør vi være for 2018?
5. Datakrim blir verre. Nordmenn får stadig flere dingser som er koblet til internett. Jo flere internettkoblinger vi har, desto mer utsatt er vi for dataangrep og digital kriminalitet. I informasjonssikkerhetsmiljøene advarer de særlig mot mer sofistikerte og målrettede dataangrep, blant annet vil økonomiansvarlige få e-poster fra «sjefen» med beskjed om å overføre penger. Du trenger også mindre teknologikompetanse for å bli datakriminell enn før, siden det nå er mulig å kjøpe et dataangrep mot konkurrenten eller få hacket ekskjærestens telefon for en billig penge. Dermed bør 2018 bli året du lærer deg skikkelige sikkerhetsrutiner.
En siste spådom er at maset om at mobilene overtar livet vårt og at vi må lære oss å logge av, bare blir sterkere. Men foreløpig tyder mye på at digital detox er trendy å snakke om, men noe få gjennomfører. Med mindre teknologien kommer og hjelper oss med det også?
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter