Hvor skal kunsten få sitt nye hjem?

Et fancy signalbygg på Nyhavna er ikke nødvendigvis det beste – verken for kunsten, byen eller publikum.

Nedslitt II: Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Munkegata ble tegnet av Herman Krag Arkitektkontor og bygd i 1968. Den flotte beliggenheten ville vært et fint utgangspunkt for et nytt kunst- og designmuseum.Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Selv om det ikke er helt spikret, ligger det an til at Trondheim Kunstmuseum (TKM) og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum (NKIM) slår seg sammen innen en del år og blir ett stort og nytt museum for kunst og design. Allerede før forlovelsesringene er kjøpt, er debatten om hvor det nye museet skal ligge i gang.

Ryggmargsrefleksen er ikke minst at det nye museet må ha en flott arkitektur. Kunsten trenger et oppsiktsvekkende bygg som roper «kom hit!». Her må vi være på offensiven og fleske til, og tankene går til Guggenheim-museet i Bilbao eller det snodige Pompidou-senteret i Paris. Signalbygg hvor arkitekturen i seg selv er et trekkplaster.

I danske Aarhus økte publikumstallet betydelig da kunstmuseet Aros monterte kunstverket «Your rainbow panorama» av islendingen Olafur Eliasson på taket. Publikum kan vandre gjennom den 150 meter lange sirkelrunde gangveien i regnbuefarget glass. Om du er typen som tenker at «kunst ikke er noe jeg har greie på», så er det likevel ufarlig å avtale en date i denne kunstinstallasjonen med en påfølgende øl i museumskafeen. Aros er blitt byens stolthet både når det gjelder form og innhold, og legges merke til over landegrensene.

At et nytt kunstmuseum bør ligge i en «framoverlent» bydel, i et område som blir det neste nye når det kommer til boligbygging, liv og røre, er også en naturlig reaksjon fra oss synsere. I Oslo bygges det nye Munch-museet i 13 etasjer i Bjørvika, sørøst for Operaen. I Trondheim er vel Nyhavna eller Brattøra gode alternativ? Eller kanskje Lilleby? Dorit Scharffser og Janne Kolberg, som begge har fartstid i trondhjemmere kunstinstitusjoner, har tidligere foreslått å droppe storhallen på Nidarø til fordel for et nytt kunstmuseum der.

Dagens direktører av de to nedslitte museene, Johan Börjesson (TKM) og Åshild Adsen (NKIM), er mer edruelige når spørsmålet om beliggenhet dukker opp. De er i første rekke opptatt av at kunsten skal få best mulig vilkår rent teknisk. Museet må dessuten bli et naturlig møtested for publikum med kafé, restaurant og museumsbutikk. I forarbeidet til en eventuell fusjon åpnes det for at man kan bygge ut Kunstmuseet i Bispegata og inkludere Trondhjems Kunstforenings bygg (Ni Muser), slik det har vært snakk om i en årrekke. En av fordelene er at museet kan dra «stordriftsfordeler» gjennom naboskap med Nidarosdomen som tiltrekker seg mange turister.

Spørsmålet er om det blir nok plass her til utstillingsrom, magasiner og serveringssteder. Et romprogram som er ferdig over nyttår, skal gi svar på hvor mange kvadratmeter som må til, uavhengig av lokalisering. Nybygget må uansett matche Domen og siktlinjer, og man trenger ikke være byantikvar for å forstå at det kan bli problematisk med et signalgult bygg i ti etasjer på nabotomten til nasjonalhelligdommen. Men er det ikke litt kjedelig og lite ambisiøst å smelle på et tilbygg og si seg fornøyd med det?

Kanskje ikke. Uansett hvilken tomt eller arkitektur man måtte velge, er gode utstillinger og publikumsvirksomhet det viktigste. I fare for å sammenligne epler med pærer, skiller ikke fasaden på Museum of modern art (MoMA) i New York seg i nevneverdig grad fra nabobyggene. Selv om arkitekturen er flott, er det utstillingene og den imponerende samlingen av moderne kunst som får horder av turister til å ta selfies foran Andy Warhols «Marilyn Monroe» eller Claude Monets vannliljer.

Ved å bygge ut i Trondheim sentrum, vil det nye museet bli lett tilgjengelig for folk. Sammen med Kunsthall i Søndre gate og etter hvert Kjell Erik Killi Olsens kunsthus i Kjøpmannsgata, vil det danne en attraktiv kunstløype i Midtbyen. Leüthenhaven kunne også vært en idé. Åshild Adsen mener på sin side at Kunstindustrimuseet i Munkegata er en «kremtomt».

Prisen på herligheten er naturlig nok avgjørende. Byggherrene kan nok ikke regne med milliongaver fra private fond og velgjørere (slik eksempelvis Aros og Kunst-Bergen har nytt godt av). Börjesson og Adsen håper på halvannen milliard offentlige kroner. Du får neppe mye Guggenheim for det.

Men rike trøndere har fortsatt muligheten til å grave i lommene slik at både kunsten og publikum kan få et museum å elske.

Forlokkende tilbud: Museum of modern art (Moma) i New York har en enestående samling av moderne kunst som trekker besøkende i hopetall. Her er det en ung publikummer som betrakter Andy Warhols «Gold Marilyn Monroe» (1962).
            (Foto: Richard Sagen)

Forlokkende tilbud: Museum of modern art (Moma) i New York har en enestående samling av moderne kunst som trekker besøkende i hopetall. Her er det en ung publikummer som betrakter Andy Warhols «Gold Marilyn Monroe» (1962).Foto: Richard Sagen

Museum som snakker til alle: Kunstmuseet Aros i Aarhus i Danmark har mye å by på, både for kunstelskeren og den som «egentlig ikke har greier på sånt». På taket ses kunstinstallasjonen «Your rainbow panorama» av islendingen Olafur Eliasson.
            (Foto: Christine Schefte)

Museum som snakker til alle: Kunstmuseet Aros i Aarhus i Danmark har mye å by på, både for kunstelskeren og den som «egentlig ikke har greier på sånt». På taket ses kunstinstallasjonen «Your rainbow panorama» av islendingen Olafur Eliasson.Foto: Christine Schefte

Museum som snakker til alle: Kunstmuseet Aros i Aarhus i Danmark har mye å by på, både for kunstelskeren og den som «egentlig ikke har greier på sånt». På taket ses kunstinstallasjonen «Your rainbow panorama» av islendingen Olafur Eliasson.
            (Foto: Christine Schefte)

Museum som snakker til alle: Kunstmuseet Aros i Aarhus i Danmark har mye å by på, både for kunstelskeren og den som «egentlig ikke har greier på sånt». På taket ses kunstinstallasjonen «Your rainbow panorama» av islendingen Olafur Eliasson.Foto: Christine Schefte

Nedslitt I: Det er mulig å bygge ut hovedbygningen til Trondheim Kunstmuseum (TKM) i Bispegata slik at vi kan få et nytt kunst- og designmuseum her.
            (Foto: Christine Schefte)

Nedslitt I: Det er mulig å bygge ut hovedbygningen til Trondheim Kunstmuseum (TKM) i Bispegata slik at vi kan få et nytt kunst- og designmuseum her.Foto: Christine Schefte

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå