Bra for Trøndelag, verre for det nye arbeidslivet

Regjeringsplattformen inneholder flere lyspunkter for trøndersk næringsliv. Verre står det til med planene for framtidens norske arbeidsliv.

«Vurdere, vurdere, vurdere», går refrenget i den nye regjeringsplattformen. 

Saken oppdateres.

Den nye regjeringa vil gjerne kalles blågrønn, men kunne like godt hett «vurderingsregjeringa». Som Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv påpekte på Twitter, brukes ordet «vurdere» hele 92 ganger i den nye regjeringsplattformen. Alle hender skal i arbeid, men først skal fingeren stikkes dypt ned i jorda.

Det betyr ikke at erklæringen bare er tafatt. Det grønne skatteskiftet trappes opp, blant annet med en allmenn CO₂-avgift. Dyrevernere kan glede seg over at pelsdyrnæringa skal avvikles. Miljøvernere kan trekke et lettelsens sukk over at Lofoten ikke skal bores opp denne gangen heller. At Ocean Space Center er nevnt, får nok en kork eller to til å sprette i taket hos Sintef.

LES OGSÅ: SV velger nødutgangen

At regjeringa vil legge til rette for mer bruk av ny teknologi i det offentlige, kan bli en gavepakke til trønderske teknologibedrifter. I fjor kom Trøndelag i Europa-toppen for innovasjon i offentlig sektor, ikke minst på grunn av teknologimiljøene i Trondheim. Trøndersk offentlig sektor ligger på en femteplass i å investere i forskning og utvikling. Om noen år kan vi snuse på pallen.

Ikke noe politisk dokument om teknologi og innovasjon er komplett uten et moteord eller to. I Jeløya-erklæringen står det at regjeringa vil «vurdere hvordan blokkjede-teknologi kan legge til grunn for ny verdiskaping». Det er nesten så man lurer på om regjeringa skal lansere kryptovalutaen «vurderingsscoin», en mynt som bare kan brukes til å betale for offentlige utredninger.

Havbruk, en av de viktigste næringene i Trøndelag, får sitt eget avsnitt i regjeringsplattformen. Der står det blant annet at regjeringa vil stille strenge miljøkrav til næringa. Hvis det betyr at reglene skal strammes til, er timingen god.

LES KOMMENTAREN: En god start for Venstre i regjering

Det skulle man kanskje ikke tro. Havbruksnæringa tjener mer enn noen gang. I virkeligheten skyldes det at laks har blitt dyrere, ikke at næringa produserer mer. Det er ikke bare positivt. Norsk laks er såpass dyr at færre europeere vil ha den på tallerkenen. Nå styrker kronekursen seg. Da blir fisken vi eksporterer enda dyrere.

Heldigvis ser prisen ut til å være på vei ned. Det betyr at oppdretterne må produsere mer fisk for å vokse. Klarer de ikke det, frykter flere at land som Chile kan ta markeder norske bedrifter ellers kunne sikret seg. Det er et godt utgangspunkt for å gjøre næringa mer miljøvennlig.

Å skjerpe miljøkravene når produksjonen må vokse, betyr at det blir store penger å tape for den som ikke passer godt nok på fisken. Hvis bare de som driver bærekraftig får vokse, kan næringas innsats for å sikre at laksen lever godt og sykdomsfritt liv bli trappet opp. Det kan svi på kort sikt, men på lang sikt er det antakelig bra for havbruksnæringa.

LES OGSÅ: Aksjer er den nye oljen

«Ta fagbrev!» Det var et av budskapene under NHOs årskonferanse tidlig i januar. Regjeringserklæringen følger opp. Yrkesfagene skal bli mindre teoritunge. Flere skal bli håndverkere, uten å plages med algebra og diktanalyse på skolen. Målet er å hindre frafall i videregående og gjenreise yrkesfagenes status.

Det kan fungere på kort sikt, men i et lengre perspektiv er det grunn til uro. Håndverkere og maskinoperatører kan fort komme i skvis når flere arbeidsoppgaver automatiseres bort. I noen tilfeller, særlig prosessoperatører, spår konsulentfirmaet McKinsey at det vil være mellom 15 og 25 prosent færre arbeidsplasser i 2030 enn det er i dag. Andre yrker, som bygg og anlegg, vil vokse langsommere enn før.

Hvis spådommene slår til, kan vi kan ende opp med å utdanne ungdom til yrker som blir automatisert bort. Mindre teori i skolen kan gjøre det vanskeligere for arbeidere å omstille seg. Mangel på teoretisk kunnskap kan gjøre etterutdanning uoverkommelig.

Dilemmaet er at prisen for å flere i arbeid de neste ti årene, kan bli varig arbeidsledighet for flere om tjue år. I så fall er vi virkelig i trøbbel. Det bør også den nye regjeringa tenke på.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå