Det finnes ingen grenser for hva vi legger på tacoen. Men spar meg for maiskorn på boks.
Det heter seg at norskingene er konservative i matveien. Vi klamrer oss til Grandiosaen, ser febrilsk etter kyllingbrystene når de bytter plass i ferskvarehylla og går i en lang bue utenom alle grønnsaker som ikke er løk eller gulrot. Nåde den som våger å tukle med innholdet i Twist-posen, for han skal møte et Facebook-brøl fra folkedypet og tvinges til å slå retrett.
Tacofredagen knuser den myten. La tusen blomster blomstre, sa den norske folkesjelen på 90-tallet, og valgte tacoen som sin uttrykksform.
Hver fredag viser det norske kjøkkenet fram en kavalkade av taco-varianter som strekker seg fra groteske kreasjoner til enhver feinschmeckers drøm. Jeg har spist tortillas som raknet under vekten av et kvart kilo kjøttdeig, en neve ferdigstrimlet ost, toppet med noen symbolske paprikastrimler. Jeg har spist tacoskjell med to kyllingstrimler, ett salatblad og en symbolsk dott guacamole. Jeg har spist hjemmelagete maistortillas med grillet fisk og fersk salsa av svidd grønn chili.
Brenn en ulv
Kreativiteten er nesten grenseløs. En gang hørte jeg om noen som la dansk sjokoladepålegg på tacoen. Jeg kan ha blitt tatt ved nesen, men hvis det ikke er sant, er det godt funnet på. Dessuten villle det vært helt i tacoens ånd. Mexicanere rører med glede kakao inn i mole-sausen de bruker til taco med oksekjøtt. Vi har likevel litt å gå på før vi kan konkurrere med Mexico i taco-kreativitet: De spiser alt fra oksetunge til magesekk og kalvehjerne på tacoen.
Den sørgeligste tacoen jeg har satt tennene i bestod av kjøttdeig med for lite salt og rømme. På toppen lå litt hermetisk mais, ingrediensen som er så kjip at selv Martin Kolberg må synes den er i tammeste laget. Joda, jeg ble kategorisert som taco-streber av Adresseavisens taco-quiz, men give me a break. Sjelden har jeg vært så takknemlig for å ha fått en god oppdragelse som under tvekampen med den vasne, smakløse tuben. Det var bare et aber: Jeg kunne ikke plukke ut maisen, det ville vært uhøflig.
Den beste tacoen jeg har spist, derimot, var laget av geit. Scenen var Maryland Deathfest, en festival der metalband fra hele verden øste hyl, skrik og piggtrådmusikk av ypperste klasse utover et svett og lærkledd publikum på en støvete parkeringsplass i Baltimore, Maryland. Midt på festivalområdet lå en liten bod, utsmykket med et skilt der navnet GOATLORD TACOS stod skrevet i feite, gotiske bokstaver. Å gumle i seg mørt geitekjøtt mens svartmetallen skar gjennom lufta, er en av de overlegent beste matopplevelsene jeg har hatt.
Nordmenn spiser ikke geitekjøtt under noen omstendigheter, så jeg tviler på at jeg får gjentatt suksessen. Men når forskeren Annechen Bugge sier til Adresseavisen at hun ikke ville bli overrasket om noen putter fenalår på tacoen, tenner hun et lite håp. Fårekjøtt er en døråpner, og bak den døra står det en geit og venter på den rette tortillaen. Så slipp taco-kreativiteten løs, men la for guds skyld den hermetiske maisen ligge i boksen. Det er der den hører hjemme.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter