Politiet og tollvesenet har fått et supervåpen. I teorien kan det brukes til å overvåke oss alle.

I fjor fikk politiet og tollvesenet et nytt verktøy, datasystemet Palantír Gotham. Politiet i Danmark, som har hatt systemet siden 2016, kaller det et «supervåpen».

Tilnavnet er treffende. Å ha Palantír er omtrent som å ha et superpoliti som står på hvert eneste gatehjørne. Men i motsetning til det vanlige politiet, trenger de ikke snakke med hverandre for å dele det de ser. I stedet har de én felles hukommelse – og de glemmer aldri. Når de skal finne ut om de er noe mistenkelig på ferde, tenker de med ett hode, men med hjernekapasiteten til alle tallknuserne i Statistisk sentralbyrå.

LES SAKEN: Det du gjør på nettet kan snart avgjøre om du blir stoppet i tollen

Omtrent slik fungerer Palantír, med den forskjellen at det bruker digital informasjon. Basert på data myndighetene legger inn, spytter Palantír ut en vurdering av hvor stor sjansen er for at du er smugler, terrorist eller kriminell. Er den stor nok, får tollerne en SMS om at bilen din skal sjekkes når du krysser grensen.

I dag skal systemet mates med data fra myndighetenes registre. Det er bare en brøkdel av hva Palantír er i stand til.

De fleste som har en smarttelefon har skrudd på «stedstjenester». Da registrerer telefonen hvordan du beveger deg.

Hvis noen vet hvor du går og hva du gjør på nettet, er det bare fantasien som setter grenser for hva de gjøre. I USA bruker Facebook informasjon om hvilke butikker du har gått inn til å målrette annonser og reklame. Reklamen er så presis at Facebook blir anklaget for å avlytte folks telefoner. Hvis politiet får de samme mulighetene, er det knapt grenser for hva de kan finne ut om deg.

I avisa Information sammenligner den danske politidirektøren Svend Larsen det å hente informasjon fra sosiale medier for å bruke den i Palantír med arbeidsgivere som googler deg når du skal på intervju. Informasjonen er åpent tilgjengelig i begge tilfeller, så da er det uproblematisk å sjekke den. Sammenligningen er misvisende. I prinsippet kan «alle se» alt du gjør på gata. Er det en grunn til å godta at politiet filmer alt? For de fleste av oss vil svaret åpenbart være «nei».

I dag begrenser norsk lov hva slags informasjon myndighetene kan bruke, men det er liten tvil om at myndighetene ønsker å utnytte Palantír mer. «Vi har ennå ikke tatt stilling til om vi skal implementere innhenting og analyser av data fra det åpne nettet og sosiale medier, men vi vil vurdere om vi skal gjøre det», sier IT-direktør i Tolletaten, Jan Erik Ressem, til Aftenposten. Får de lov til det, kan likerklikk, Facebook-kontakter og Twitter-meldinger bli brukt til å spå om du har tenkt å smugle et parti sprit over grensen.

LES KOMMENTAREN: Menn som hater barnelokkere

Hvis Ressem hadde sagt at tollvesenet vurderte å videoovervåke hele Norge ville vi fått bakoversveis. Det bør vi få nå også. I ytterste konsekvens er det snakk om en overvåkning som er så omfattende at det å sette opp kameraer på hvert gatehjørne blekner i sammenligning.

Myndighetene har skaffet seg et system som gir uante muligheter for overvåkning, uten politisk eller offentlig debatt. Faren er at mye vil ha mer, og med alle de mulighetene Palantír kan by på, er det mye mer å hente enn det Norge gjør i dag. Da kan bruken av Palantír raskt skli ut. Det er en risiko vi ikke bør godta.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter