Facebook og Google har fjernet all reklame for forbrukslån, mens regjeringen vil stramme inn for bransjen. Hjernen vår trekker i motsatt retning.

Nordmenn har gjeld. Mye gjeld. Seksten prosent av oss har forbruksgjeld, i snitt 113 000 kroner. Hvis vi ser all gjeld under ett, tåler bare halvparten av oss en renteøkning på mer enn én prosent.

I Adresseavisen i går fortalte forskeren Arve Pettersen at gjeldsnivået ikke skyldes mangel på økonomisk innsikt, men psykologi og sosiologi. Alle skjermene våre fylles til randen med andres prangende forbruk. Feeden er full av fete ferier, håndsydde sko fra Italia og surroundanlegg fra Bang & Olufsen. «En sånn ting må vi også ha», tenker vi, og når lommeboka vender tommelen ned, står lånebransjen klar med forbrukslån. Et par klikk og et skjema senere sitter vi med ferske penger i hendene, mens rentene løper over alle hauger.

LES SAKEN: Sosiale medier får oss til å handle på kreditt

Hjernen må også ta en del av skylda. Vi overvurder hvor bra det er få det vi har lyst på , mens vi undervurderer hvor kjipt det blir når regningen endelig kommer. På fagspråket kalles det «hyperbolisk diskontering». Det betyr at vi ikke skjønner at den ferien i Cinqe Terre egentlig ikke var verdt tusenvis av kroner i rentekostnader, før avdragsregningen dumper ned i innboksen.

Det er lett å kjenne seg igjen. Jeg har utsatt å levere bøker på biblioteket, jeg har latt være å betale regninger, jeg har ventet med å vaske kjøleskapet i en uke, og så en uke til. De som tilbyr forbrukslån, utnytter den samme tendensen.

Greit nok, å utsette en regning i et par uker koster en hundrings eller to. Kjøleskapet, derimot, blir så gjengrodd at det påberoper seg menneskerettighetserklæringen når jeg vifter med den antibakterielle sprayen. Hadde jeg tatt opp forbrukslån, ville jeg bitt negler på «Luksusfellen» i løpet av et år.

Det er nemlig sjokkerende hvor lett det er å låne til langt oppover pipa. I fjor brukte Finansfokus-journalisten Sjur Frimand-Anda et drøyt kvarter på å ta opp en million i forbrukslån. Det var enkelt, for da han ba om å få låne 250 000 i Bank Norwegian, tilbød de ham øyeblikkelig et lån på 500 000. Banken påstår at de gjennomfører grundige bakgrunnssjekker og risikovurderinger. Den vurderingen må bli utført av en kunstig intelligens, for Frimand-Anda skriver at prosessen tok fire minutter.

Hjernen har ikke alltid skylda. Noen tyr til forbrukslån for å få endene til å møtes. En undersøkelse utført av Sentio for Norsk studentorganisasjon viste at 28 prosent av norske studenter har kredittkortgjeld, mens 6 prosent har forbruksgjeld. Det skyldes ikke at de vil flotte seg med Acne-skjerf, men at de ikke har fått jobb ved siden av studiene. Da kan husleia fort spise opp det meste av studiestøtten, særlig for den halvparten som ikke får penger fra foreldrene.

LES LEDEREN: Butikker som selger hagetroll, får holde åpent, mens bokhandlerne må være stengt

I slutten av september gikk Forbrukertilsynet hardt ut mot flere långivere. De reklamerte med at du kunne låne penger for å skaffe deg egenkapital til boliglånet. Problemet er bare at det ikke finnes én bank i Norge som vil gi deg boliglån, hvis egenkapitalen din må betales tilbake med tosifrede renter. Markedsføringen har blitt endret, men hadde ikke Forbrukertilsynet grepet inn, kunne mange ha sittet igjen i en sliten toroms med solid gjeld og null kroner i boliglån.

Mens regjeringen vil stramme inn for lånebransjen, etter råd fra Finanstilsynet, har Facebook og Google allerede fjernet all reklame for forbrukslån. Selv om det er en smule paradoksalt at Facebook, kanskje den største kilden til forbrukspress, går i bresjen for den jevne låntaker, er det bra at vi ikke kan se den rike naboens feriebilder side om side med annonser for raske lån med «lave» renter. Litt hjelper det nok, men så lenge menneskehjernen lokker oss til å slå til, vil vi fortsette å gå i lukusfellen. Ferien blir jo bra, og ille kan det da ikke være å betale et avdrag eller to.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter