Giftangrepet på Sergei Skripal får oss til å frykte Russland. Det er akkurat det Putin vil.

Sergei Skripal har levd i Storbritannia siden en fangeutveksling i 2010. I begynnelsen av mars ble han og datteren Julia funnet bevisstløse i Salisbury i England. De hadde fått i seg nervegiften Novitsjok, et kjemisk våpen som ble utviklet av Sovjetunionen på 70-tallet. Storbritannia rettet raskt pekefingeren mot Russland. «Et uansvarlig angrep», sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Tegning: Karl Gundersen

Russernes svar på anklagene var en slags politisk trolling. Så sikker som Theresa May var på at russerne sto bak, måtte hun være en dyktig kjemiker, het det fra russiske myndigheter. Giften kom fra Tsjekkia. Så kom den fra Sverige. Dessuten hadde Russland kvittet seg med alle sine kjemiske våpen i fjor. Senere viste det seg at Novitsjok ikke sto på listen over våpen som hadde blitt destruert.

Fremdeles er det ikke helt sikkert om giftangrepet skjedde på ordre fra Kreml. Men når Russland svarer med lite troverdig trolling, er det sannsynlig at de hadde en finger med i spillet.

GIFTANGREPET: Sergei Skripal og datteren Julia ble funnet i koma på en benk i Salisbury. De hadde fått i seg nervegiften Novitsjok. Foto: AP

Slikt gjør det lett å forestille seg Putin som en mesterstrateg. Fra Kreml i Moskva flytter han sjakkbrikkene rundt på det globale brettet, med en sterk militærmakt og en mektig stat i ryggen. Først invaderte russerne Krim. Så bidro de antakelig til å tippe det amerikanske valget i Trumps favør. Senest for noen uker siden kunne russiske tv-seere – og vi her i Vesten – se Putin stå foran bilder av nye atomvåpen. «Uslåelige», kalte han dem, mens en animert film viste raketter bevege seg mot et landområde som lignet mistenkelig på Florida.

LES KOMMENTAREN: Ytringsfrihet eller et godt rykte, det er spørsmålet

«Frykt oss», er budskapet. Men Putin styrer ikke en sterk stat. Den russiske økonomien er mindre enn den spanske, og den har så vidt begynt å vokse etter en skikkelig knekk i 2015. Den russiske befolkningen er gammel, og russerne får ikke barn. Den forventede levealderen blant russiske menn er på 64,7 år, femten år lavere enn for norske menn. Putin har enda ikke utpekt en etterfølger, til tross for at han er 65 år gammel. Det er uklart om systemet Putin har bygget opp kan overleve ham. Når én person samler så mye makt på egne hender som Putin har gjort, faller byggverket lett sammen når han blir borte.

BRITISKE SANKSJONER Den britiske statsministeren Theresa May har utvist 23 russiske diplomater. Storbritannia vil også innføre økonomiske straffetiltak mot russere. Foto: Reuters

Likevel er ideen om at Russland er en stormakt en viktig del av den nasjonale ideologien. Putin har i mange år ment – og sagt – at Russlands storhet skal gjenreises. Da må han vise styrke. Derfor bruker Putin årstalen sin til å skryte av nye «uslåelige» atomvåpen – som vi fremdeles ikke vet om finnes i virkeligheten. Og det er antakelig derfor Sergej Skripal og datteren hans ble angrepet med nervegift i Salisbury. Beskjeden som blir sendt til avhoppere og dobbeltagenter er enkel: «Du er ikke trygg noe sted. Vi kan ta deg hvis vi vil.»

LES LEDEREN: Trump fortjener honnør for å ha brutt med en mislykket linje

For å bevise at Russland er sterkt, tar Putin ofte store sjanser. Et eksempel er invasjonen av Krim, et annet angrepet på Georgia i 2008. Men en av de største sjansene Putin har tatt, var da to russiske hackergrupper forsøkte å påvirke det amerikanske valget i 2016. Trumps valgseier var knepen. Hvis Clinton hadde vunnet, ville dagens anspente forhold mellom Russland og Vesten framstått som en mild vår.

Denne gangen har flaksen snudd. Alle Nato-landene er samstemte. Statsminister Theresa May har utvist 23 russiske diplomater», og den britiske regjeringen vil innføre økonomiske sanksjoner mot navngitte russere med tilknytning til Putin. Tirsdag hadde 20 land utvist over ett hundre russiske diplomater. USA alene sto for 60 av dem. Sju russere har blitt utvist fra Russlands delegasjon til Nato. Svaret fra Russland kan bli flere utvisninger, soldater på grensene mot Europa og hackerangrep.

NORGE REAGERER: En russisk diplomat er utvist fra Norge. Ifølge NRK er det snakk om en etterretningsoffiser. Foto: NTB Scanpix

Noen mener at sanksjonene er for harde. De kan ødelegge for dialog med Russland og berede grunnen for en ny kald krig, sies det. Bekymringen er forståelig, men den bør ikke forme politikken Norge, Nato eller Storbritannia fører mot Russland. En stat som ikke slår tilbake når en fremmed makt bruker kjemiske våpen på dens eget territorium, tar ikke innbyggernes sikkerhet på alvor. Allierte som ikke stiller opp i en slik situasjon, er ikke mye verdt. Et manglende svar hadde sådd tvil om verdien av Nato-alliansen.

Strengt tatt virker reaksjonen forsiktig, tatt i betraktning at det er snakk om det første angrepet med kjemiske våpen i Europa siden andre verdenskrig. Hvis Russland ikke viser tegn til å endre kurs, bør Vesten innføre hardere økonomiske sanksjoner mot Putins krets eller hindre Russland i å ta opp statsgjeld i vestlige land. Slik kan vi vise Russland at giftangrep koster mer enn de er villige til å betale.

Da en tidligere ansatt i Obama-administrasjonen skulle forklare magasinet The Atlantic at Putin likte å ta sjanser, sa han: «Putin spiller ikke sjakk, han spiller blackjack». Da gjelder det å overbevise ham om at nye giftangrep ikke er kortspill, men russisk rulett.

Så høyt vil selv ikke Putin spille.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter