Ville du kjøpt en bruktbil av denne mannen?

Neppe. Men personopplysningene dine serverer du Mark Zuckerberg på et sølvfat.

Mark Zuckerberg er i hardt vær etter Cambridge Analytica-skandalen. Det er ikke første gang han har vært lemfeldig med personopplysninger.  Foto: LEAH MILLIS, Reuters

Saken oppdateres.

«Hæ? Dion DiMucci? Er det en mafiaboss?» Nei da. DiMucci er en sanger fra 50- og 60-tallet jeg aldri har hørt om. Likevel mener Facebook at jeg er interessert i ham.

Det vet jeg fordi jeg har lastet ned all informasjonen Facebook har lagret om meg. Noe av det er snodig. Jeg skal visstnok få annonser om amerikansk fotball (snork) og ishockey (ellers takk), og altså om denne DiMucci. Men jeg finner også ut at alt jeg har likt, delt, kommentert og reagert på er samlet i en html-fil som ligger på Facebooks servere. Det jeg sitter med, er regningen jeg har betalt for å bruke Facebook siden 2006.

IKKE EN MAFIABOSS: Dette er Dion DiMucci, sangeren Facebook mener jeg er interessert i. Bildet er fra 1993. 

De færreste av oss nøler med å gi Facebook-sjef Mark Zuckerberg tusenvis små biter med informasjon om våre liv, interesser, venner og følelser. Vi har gjort det mulig for ham å tjene enorme summer på reklame. Jeg gjør det også, uten å tenke over det. Merkelig nok, for normalt flyr vi i flint over den slags.

I fjor skapte Peppes Pizza furore. Grunnen? De testet ut et kamerastyrt reklameskilt på Oslo Sentralstasjon. Kameraet ble brukt til å identifisere kjønnet til den som så på skiltet. Menn ble tilbudt kjøtt, kvinner en salat. At det var upopulært, er ikke akkurat overraskende. I Personvernundersøkelsen fra 2013 sa 67 prosent av de spurte at de var negative til denne typen reklame.

LES OGSÅ: Superpolitiet kommer - til en datamaskin nær deg

Sammenlignet med Facebook hører Peppes-skiltet hjemme i steinalderen. Facebook vet ikke bare hvilket kjønn du har, men også hva slags musikk du liker og hva du er interessert i. Alt du viser dem gjennom likerklikk og reaksjoner mates inn i en algoritme som finner ut hvilke annonser du mest sannsynlig vil klikke på. Hvis Peppes hadde hatt like mye kunnskap om deg som Facebook, ville de tilbudt deg en pizza med perfekt sammensatt topping, ikke en biff eller en salat.

Jo da, det er fint med skreddersydd reklame, og Facebook gir meg oftest relevante annonser. Verden er full av produkter jeg ikke ville kjøpt om de jeg så fikk dem i fanget. Men når jeg først har gitt Facebook tonnevis med opplysninger, vil jeg at den skal være i trygge hender. Der får jeg et problem, og det problemet heter Mark Zuckerberg.

LES LEDEREN: Alt Facebook vet om deg, er til salgs

Zuckerberg er i hardt vær om dagen. For noen uker siden viste det seg at firmaet Cambridge Analytica hadde fått klørne i informasjon om flere millioner Facebook-brukere. Den ble blant annet brukt i forbindelse med Donald Trumps valgkamp. Selv om det er uklart om Cambridge Analytica faktisk påvirket valget, var hensikten å målrette politiske budskap for å få velgere som var skeptiske til Trump til å ombestemme seg.

CAMBRIDGE ANALYTICA: Alexander Nix var sjef for Cambridge Analytica, firmaet som brukte data om Facebook-brukere i Donald Trumps valgkamp. 

 

Skandalen får neppe noen til å slette Facebook. Zuckerbergs lemfeldige forhold til personopplysninger er ikke akkurat en nyhet. I 2003, da han fremdeles var student, hentet Zuckerberg ut en diger samling portrettbilder av medstudentene ved Harvard. Dem brukte han til å lage FaceMash. Der fikk brukerne se to jenter eller gutter ved siden av hverandre, hvorpå de kunne stemme på den peneste. Problemet? Zuckerberg hadde hentet ut bildene uten noens samtykke.

Etterpå var det bot og bedring. «Personvernproblemene virker uoverkommelige. Jeg vil ikke risikere å fornærme noen», sa den unge Zuckerberg. Siden har det vært samme melodi. I 2013 viste det seg at kontaktinformasjonen til seks millioner brukere hadde vært mer eller mindre åpent tilgjengelig. «Vi vil jobbe dobbelt så hardt for å sikre at dette ikke skjer igjen», het det fra Facebook den gangen. Mon det. Zuckerbergs kommentar til Cambridge Analytica-skandalen høres mistenkelig lik ut: «Vi har et ansvar for å beskytte din informasjon. Hvis vi ikke kan det, fortjener vi den ikke.»

LES KOMMENTAREN: Giftangrepet på Sergei Skripal får oss til å frykte Russland. Det er akkurat det Putin vil

Det har han helt rett i. Men ingenting tyder på at vi tar ham på ordet. Facebook har en så dominerende posisjon som sosial arena at vi ikke kobler av, selv om tilliten til at de håndterer personopplysningene våre på en forsvarlig måte, er tynnslitt. Hvis Zuckerberg hadde solgt bruktbiler, ville ingen gitt ham en krone. I stedet har vi hjulpet ham til å bli verdens femte rikeste mann.

Det spørs om han har gjort seg fortjent til det.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå