Handelskrigen rykker nærmere

Nå vet vi hvorfor USA truer Kina med handelskrig: Det handler om kinesisk teknologi.

I fjor beskrev Donald Trump forholdet til Kinas president Xi Jinping som «varmt». Nå har USA og Kina rykket nærmere en handelskrig. 

Saken oppdateres.

Forholdet mellom Kina og USA har vært betent siden mars, da Donald Trump truet med å innføre toll på kinesiske varer. Nå er det i ferd med å surne ytterligere. Samtalene mellom verdens to største økonomier ble avsluttet fredag, uten noen løsning.

LES OGSÅ: Giftangrepet på Sergei Skripal får oss til å frykte Russland. Det er akkurat det Putin vil

Fredag vendte den amerikanske handelsdelegasjonen nesen hjem, etter å ha krevd at Kina skal kutte 200 milliarder dollar fra handelsunderskuddet med USA. Det er det dobbelte av hva Trump bad om i mars. Kinas president Xi Jinping er ikke kjent for å vise følelser, men det er nærliggende å tro at han ikke er blid over det nye kravet.

DÅRLIG STEMNING: Den amerikanske handelsdelegasjonen dro hjem fra Kina etter å ha doblet kravene. 

 

Ikke at amerikanerne har noen grunn til å juble. Kineserne har sluttet å kjøpe amerikanske soyabønner, en av landbruksvarene USA selger mest av til Kina. I delstater som Illinois og Iowa er Trump neppe en populær mann, etter at soya-bøndene der mistet tilgangen til et enormt marked.

Før samtalene mellom de to landene begynte torsdag, ga kinesiske myndigheter uttrykk for at de ikke forsto hva amerikanerne ønsket å oppnå. Nå har det blitt klarere. Kravene USA har stilt tyder på at det er Xi Jinpings industripolitikk som er det egentlige problemet, sett med amerikanske øyne.

LES KOMMENTAREN: Ville du kjøpt en bruktbil av Mark Zuckerberg?

Det er særlig ett kinesisk prosjekt som tirrer amerikanerne: «Made in China 2025». Målet med programmet er å gjøre Kina til en av verdenslederne innenfor teknologi, kommunikasjon og transport. De er allerede godt i gang. Kinesiske teknologi-gründere har blitt lokket hjem i hopetall. Myndighetene har investert en milliard dollar i start-up-bedrifter siden 2015. Tiden der Kina knabbet andres teknologi gjennom industrispionasje kan snart være over for godt.


Sett med amerikanske øyne er det kinesernes nye satsing på kunstig intelligens som er mest urovekkende, ikke minst fordi kunstig intelligens kan brukes til militære formål. De siste årene har kinesiske teknologibedrifter halt innpå Silicon Valley, godt hjulpet av generøs statsstøtte. Stadig flere patenter og forskningsartikler om kunstig intelligens kommer fra Kina, et tegn på at konkurransen med USA skjerper seg kraftig.

MADE IN CHINA: En go-spiller måler krefter med den kinesiskutviklede kunstige intelligensen Golaxy. 

I tillegg har Kina enorm tilgang på data om innbyggerne, og de nøler ikke med å bruke den. For eksempel gjør kinesere det skarpt i konkurranser som skal kåre den beste ansiktsgjenkjennelsesteknologien. I motsetning til mer demokratiske land skyr de heller ikke unna å bruke den. Hvis et kamera filmer at du går over veien på rødt lys i Beijing, kan du få politiet på døra. Bildet av ansiktet ditt kan nemlig kobles opp mot et utseenderegister. Helsedata er også lett tilgjengelig, i store mengder.

LES KOMMENTAREN: Ytringsfrihet eller et godt rykte, det er spørsmålet

Sannsynligvis håper amerikanerne på at en hard linje kan presse kineserne til å slutte å subsidiere teknologisektoren med statlige penger. Problemet er at USA ikke har mange handelspolitiske venner igjen. Trump har anklaget EU for å utnytte USA, og skal etter planen innføre toll på europeisk stål og aluminium 1. juni. EUs handelskommissær, Cecilia Malmström, har sagt at EU ikke finner seg i å bli truet til forhandlingsbordet. I stedet gjør EU seg klare til å innføre toll på amerikanske varer, blant annet bourbon og sigaretter. Unionen vil neppe hjelpe Trump med å trappe opp konflikten med Kina.

Det er forståelig at USA ikke vil miste sin dominerende posisjon i teknologisektoren. En handelskrig kan imidlertid koste langt mer enn den smaker. Over tusen økonomer, blant dem 14 nobelprisvinnere, advarer i et brev om at Trumps handelspolitikk kan sende verden inn i en ny depresjon.

En reprise av de mørke 1930-årene bør ingen ønske seg, aller minst USA.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå