Pass deg for gangster-rap

Er gangster-rap farlig for ungdommen? Tja. Til gjengjeld går det fort over styr når politikere prøver å tolke hiphop-videoer.

DRØYERE ENN DE FLESTE: Notorious B.I.G. er en av tidenes mest kjent gangster-rappere. Tekstene hans er langt drøyere enn XXXtentacions. 

Saken oppdateres.

Hjelp, de rapper! Det tenkte jeg da jeg så i Dagsavisen at Ap's Jan Bøhler og kulturminister Trine Skei Grande var i «rap-battle». I virkeligheten handlet det ikke om at de skulle slynge rim mot hverandre, men om en diskusjon om hvorvidt gangster-rap har skylda for ungdomskriminalitet og vold. Bøhler mener svaret er ja, Grande det motsatte.

Det er ikke rart spørsmålet blir stilt. Ungdomskriminaliteten har økt i deler av Oslo. Også i Trøndelag har vi sett en økning de siste årene. Da er det rimelig å lete etter årsaker og forklaringer, også i ungdomskulturen. Men selv om vi slipper MC Bøhler mot MC Grande i denne omgang, er det flere problemer med debatten de har satt i gang.

Her er dommen over årets russelåter

Som voldsforskeren Ragnhild Bjørnebekk påpeker, tyder flere undersøkelser på at det finnes en sammenheng mellom voldelige kulturuttrykk og aggresjon. Samtidig debatterer forskningsmiljøet om det er for vanskelig å få publisert studier som konkluderer i motsatt retning, særlig når det gjelder dataspill. En undersøkelse av forholdet mellom rapmusikk og kriminalitet gjennomført av The Rap Research Lab tyder dessuten på at det ikke finnes noen sammenheng mellom gangster-rap og kriminalitet. Da blir det problematisk å konkludere bastant om hvorvidt rap fører til vold.

Men det er også et annet problem: Musikken Bøhler snakker om er ikke gangster-rap, men en type emosjonelt ladet hiphop som slo gjennom i fjor. Sjangeren mest kjente representant er XXXtentacion, som toppet hitlistene med albumet «17» i fjor. Albumet er depressivt og innadvendt. Musikken egner seg bedre til eksistensielle kvaler på gutterommet enn som lydspor til et gjengslagsmål.

Tidals manipulerte lyttertall: Kynisk utnyttelse av kundene

«Et forferdelig menneske», skrev Yngve Sikko om XXXtentacion i Natt & Dag. Dét er det lett å si seg enig i. Rapperen er siktet for å ha mishandlet sin ekskjæreste på det groveste, blant annet ved utsette henne for seksuelle overgrep, vold og drapstrusler. Ifølge amerikanske medier risikerer han flere tiår i fengsel hvis han blir dømt.

Bøhler reagerer imidlertid ikke på XXXtentacions oppførsel, men på at musikkvideoen «You See Me». Hadde det vært teksten Bøhler kritiserte, ville det vært forståelig. Der går i det i seksualisert selvskryt av absolutt plumpeste kaliber. Men gangster-rap? Sammenlignet med Biggie Smalls' «Warning» fra 1994 er teksten nesten uskyldig.

Videoen, derimot, er en litt annen skål. Bøhler reagerer på to sekvenser der en lærer og en liten gutt blir lynsjet (XXXtentacion selv rapper mens han henger i en løkke). Men den avsluttes også med en monolog om rasistisk motivert vold, samt en svulstig tale om at den oppvoksende slekt fortjener omsorg og støtte. I tillegg er den spekket med klipp av svarte amerikanere som blir utsatt for politivold.

Om trønderrockens hevn: «Hvem skulle tro at vi i 2018 kom dit at trønderrock og trønderfest må forsvares mot norske politikere?»

Det moralske budskapet er neppe dyptfølt, og videoen framstår mest som et kynisk stunt. Likevel er det tydelig at «You See Me» har et budskap, selv om det er klønete og spekulativt framført. Man skal strekke seg langt for å tolke den som «ekstremt voldsdyrkende gangster-rap», for å sitere Bøhler.

Det er fristende å spørre hva Bøhler synes om «This Is America», en video som til nå er sett av over 150 millioner på Youtube. Der danser Childish Gambino, alias Donald Glover, rundt i bar overkropp, før han skyter en person i hodet med en pistol. Senere meier han ned et gospelkor med et automatvåpen. Videoen er en kommentar til amerikansk våpenkultur og masseskytinger, og har blitt hyllet som smart og slående samfunnskritikk. Men hvis «You See Me» er voldsdyrkende, må Glovers video være det samme.

Men selvsagt er den ikke det. I motsetning til  «You See Me» er Glovers video kunstnerisk sterk. Det gjør det lettere å ta den seriøst som et forsøk på å formidle et budskap. Men når man skal uttale seg om hvilke videoer som går over grensen, bør man bruke litt krefter på å se bak overflaten, også når uttrykket er plumpt og spekulativt. Ellers blir det bare flaut.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå