Malvik kommune tar mobbesaken alvorlig. Men å gjenreise tilliten til kommunens skoler, kan bli en lang og hard jobb.

Den siste uka har Adresseavisen beskrevet en mobbesak i Malvik kommune. Historien hogger seg fast i kroppen. En ung gutt har blitt mobbet og trakassert av medelevene over lang tid. Det har endt med at skolen har holdt ham isolert på et grupperom, der han har fått mangelfull undervisning. I et vedtak fra fylkesmannen i Trøndelag slås det fast at skolen ikke har gjort det som forventes for å sikre gutten et trygt og godt skolemiljø.

DETTE ER SAKEN: Isolert på grupperom på grunn av trusler, vold og krenkelser

Mandag redegjorde Carl-Jakob Midttun, rådmann i Malvik, for saken i kommunestyret. Redegjørelsen levnet liten tvil om at kommunen ser alvorlig på saken. Rådmannen beklaget flere ganger. I tillegg bekreftet han at tiltakene kommunen har blitt pålagt å innføre, er på plass innen fristen. En overordnet plan for å håndtere denne mobbesaken vil være på plass innen 20. juni.

Samtidig er det vanskelig å ikke sitte igjen med en følelse av at kommunen har et dypere problem. Det handler om foreldrenes og elevenes tillit til skoleledelsen – og til kommunen. «Vi opplever at de (skolens ledelse, journ.anm.) vil legge lokk på informasjon om det dårlige klassemiljøet og mobbingen på trinnet,» sa en trinnkontakt til Adresseavisen 13/6. I så fall er det alvorlig.

ADRESSEAVISEN MENER: Et politisk ansvar å løse mobbesaken i Malvik

Kilder forteller om en splittet befolkning i kommunen. Mange er usikre på hva som er sant og ikke i mobbesaken, og det er uklart for flere hvem som har skylden for at det har gått galt. Antakelig er det nødvendig at både kommunen og skoleledelsen tar tydelig ansvar i mobbesaken, slik at det ikke er rom for tvil om hva som har gått galt.

Inntrykket av at tilliten er tynnslitt, styrkes av at rådmannen går inn for å opprette et uavhengig kontaktpunkt, der foreldre og elever kan rapportere om forhold ved skolene direkte til kommunen. Hvis foreldre og elever hadde følt seg trygge på at skolen ville følge opp bekymringsmeldinger og varsler, ville et slikt kontaktpunkt neppe vært nødvendig.

I tillegg kan det bli problematisk at verken kommunen eller skolen har gitt gutten eller foreldrene en direkte beklagelse. I stedet kom en generell beklagelse i en pressemelding fredag. Selv om familien etter hvert får en direkte unnskyldning, kan rekkefølgen skape et inntrykk av berøringsangst. Det kan undergrave forsøk på å gjenreise tilliten til kommunen og skoleledelsen.

DEBATT: En psykolog på hver er ikke nok

Vi vet ikke hvorfor kommunen og skoleledelsen har gitt en generell beklagelse i en pressemelding før de beklaget direkte til gutten og hans familie. Men inntrykket det skaper, er ikke heldig. Når Jørgen Enoksen, leder for Ungdomsrådet i Malvik, spør hvordan ungene skal tolke det hvis ikke engang de voksne klarer å si unnskyld, snakker han antakelig for mange.

«Det står enten på vilje eller på kompetanse», sier Hanne Kveinå til Adresseavisen og viser til at Malvik har hatt flere mobbesaker de siste årene. Hun er talsperson for Voksne for barn, en organisasjon som jobber for unges psykiske helse. Forhåpentlig er det kompetansen det står på. Det mangler ikke på dyktige lærere i Malvik, og kommunen har tatt kontakt med mobbeombudet i Troms som del av et kompetanseløft. Det er grunn til å håpe at det vil gjøre skolene i kommunen bedre rustet til å håndtere mobbesaker i framtida.

Hvis det derimot viser seg at det har skortet på viljen til å ta tak i mobbesaker, kan Vikhammer-saken påføre kommunen et sår som ikke kommer til å gro med det første.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter