Ungdom har ikke sommerjobb. Bør noen få skylda?

Det er sjelden den moralske pekefingeren sitter så løst som når den kan rettes mot doven ungdom. Denne gangen handler det om at færre enn før har sommerjobb. Er den oppvoksende slekt blitt en bande med dagdrivere, mer oppsatt på å oppsøke en Instagram-vennlig strand enn på å betjene et kassaapparat? Er det alarm?

Nei, det er det ikke. I hvert fall ikke på den måten man skulle tro.

Hvis unge skygget unna arbeidslivet, ville det ha vært urovekkende. Uten arbeidserfaring blir det vanskelig å få jobb etter endt utdannelse. Det gir enkeltmennesker et dårligere liv, og hvis de faller ut av arbeidslivet, koster det samfunnet dyrt.

Om man bare ser på tallene, kan man få inntrykk av at ungdommen har fått verk i arbeidsviljen. På 90-tallet hadde tre av fire unge sommerjobb. I fjor var bare 37 prosent av dem mellom 15 og 17 i jobb i sommerferien. Andelen med yrkesinntekt faller.

Skylda? Den får både det ene og det andre. Noen, som Norsk Industri-leder Stein Lier Hansen, mener ungdommen ikke jobber fordi de er «late og mette». En hotelleier sier til at NRK at «Dagens unge er ikke vant til å jobbe, slik de var i gamle dager. Det blir ikke stilt krav til dem hjemme og de blir ikke sparket ut i jobb, så da gidder de ikke». Underteksten? Rike foreldre skjemmer bort ungene.

LES KOMMENTAREN: Nei, gangster-rap er ikke farlig for ungdommen

Det er en gammel lekse. Ungdommen er sløv, og hvis de ikke skal skylde seg selv om de ikke får jobb, er det foreldrene som får gjennomgå.

Ingen av delene ser ut til å stemme. Det er færre sommerjobber enn før, og en del av dem er lite attraktive. Sesongarbeid som jordbærplukking utføres stort sett av utenlandsk arbeidskraft, og lønnsnivået er lavt.

Norske skoleelever bruker mer tid på skolearbeid enn for ti år siden, selv om det de satte av litt færre minutter til lekser i fjor sammenlignet med årene før. Studentene her til lands jobber mer enn sine danske, svenske og finske motstykker. Hele 67 prosent av norske studenter har enten jobb ved siden av studiene eller i feriene. Flesteparten jobber i løpet av studieåret.

Da er det kanskje ikke så rart at de vil bruke sommeren på å feriere.

Det ser heller ikke ut til at foreldre med høy inntekt skjemmer bort barna. Tvert imot: Barn av velstående foreldre jobber mer enn andre. Riktignok kan det skyldes at velstående foreldre har større nettverk, og lettere kan skaffe barna en jobb. I så fall har vi et helt annet problem enn latskap, nemlig at de som kommer fra trange kår ikke kan støtte seg på foreldrenes kontakter i jobbjakten.

Men så var det den alarmen, da. Det er nemlig en trend som bør vekke bekymring. Langt færre unge gutter enn unge jenter har jobb.

På sikt kan det gi gutter en ulempe i arbeidslivet. Norske arbeidsgivere er over gjennomsnittet opptatt av å ansette folk med erfaring. Hvis guttene ikke skaffer seg arbeid når de er unge, kan manglende arbeidserfaring fort føre til at de havner utenfor arbeidslivet.

Det er kanskje ikke så rart at det er slik. Jenter bruker betydelig mer tid på skolearbeid enn gutter. I dag er en av de viktigste årsakene til at færre unge jobber at arbeidsgiverne stiller høyere krav til kompetanse. Da blir det antakelig lettere for arbeidsomme og pålitelige jenter å få tilslag på de jobbene som ikke krever fagkunnskap.

At unge gutter ikke jobber, er et faresignal vi bør ta alvorlig. Men alle som har vært tenåringsgutter vet at moralisering aldri har motivert til noe annet enn innbitt motstand. Så pekefingeren kan vi rulle inn, først som sist.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter