Trusler og krise på årets Nato-toppmøte

Europa må skjerpe seg, krever Trump. Han har dessverre rett.

  Foto: Geert Vanden Wijngaert, AP

Saken oppdateres.

Onsdag og torsdag var ledere fra alle 29 medlemsland i forsvarsalliansen samlet i Brussel. Sentralt på møtet var USAs nye krav om at alle land må øke sine forsvarsbudsjetter fra 2 til 4 prosent av sine bruttonasjonalprodukt (BNP).

Samtidig langet USAs president Donald Trump ut mot slappe allierte. Det minnet mest om et klasserom der elevene stilles til veggs av en lærervikar med tourettes og uten pedagogisk bakgrunn, men likevel med gode poenger.

LES KOMMENTAREN: Hva skal kunstneren få mene?

I en twitter-tirade forut for stormøtet langet Trump ut mot europeiske land som «forventer at USA skal forsvare dem, samtidig som at amerikanere stenges ute fra europeiske markeder». At forsvarspolitikk har blitt til handelspolitisk hestehandel, er mildt sagt utradisjonelt. Samtidig har Trump en hel rekke poenger.

USA bruker milevis mer penger på forsvar enn sine europeiske motstykker. Sist år brukte USA 650 milliarder dollar på forsvar. Det er dobbelt så mye som alle de andre Nato-landene til sammen, til tross for at deres sammenlagte bruttonasjonalprodukt overstiger USAs.

Før Sovjetunionens fall i 1991kunne USAs pengebruk på forsvar av Europa rettferdiggjøres av landets stormaktrivalisering med Sovjetunionen. Etter at Den kalde krigen var over i 1991, og særlig etter «9/11» i 2001, har USA brukt Nato til «å holde orden» i en verden under sitt lederskap. Idet Putins Russland igjen flekser muskler og amerikanere flest har gått lei av rollen som verdens politimester, går Nato inn i sine tredje, og foreløpig uvisse fase.

LES ARTIKKELEN: Ukas største Nato-møte er ikke i Brussel, men i Trondheim

Selv om Trump var i Brussel, var det altså hjemmepublikumet han først og fremst talte til. Med stupende reallønnsvekst siden årtusenskiftet har amerikanere flest bråvåknet fra den amerikanske drømmen. Valget av Trump er et symptom på et nytt og annerledes USA. Hvor interessert kan man forvente at en dobbeltarbeidende skilt trebarnsmor fra indre Missouri med en timelønn på 7,25 dollar, er i å betale for at cafelattedrikkende europeere skal sove godt om natta?

Et helt atlanterhav skiller USA fra Russland, som for øvrig er langt ifra sovjetisk storhet. I 2015 eksporterte dessuten USA, for første gang siden 1950-årene, like mye energi som de importerte. Blant annet oljesandutvinning gjør at USA ikke lenger er like avhengige olje fra Midtøsten for å holde maskineriet i gang. Det gjør også at trusselen fra ustabilitet i Midtøsten og terrorfrykt er mindre viktig, i det nye USA.

Rabulisten Trump har altsåstort spillerom. Det er ikke rart at europeiske statsledere er bekymret. I denne omgang var det først og fremst Tyskland som fikk unngjelde. «Tyskland holdes til fange av Russland», åpnet Trump onsdagens møtedag med å si. Han henviste da til «Nord Stream 2», og det russiske selskapet Gazproms bygging av en 1200 kilometer lang gassledning gjennom Østersjøen, som vil doble kapasiteten av leveranser av russisk gass til Tyskland til 110 milliarder kubikkmeter.

Selv om det har vært lite dekket i Norge, er prosjektet svært kontroversielt internt i NATO-samarbeidet og i EU. – Dette er en russisk felle, hvor mange beviser behøver man før man avbryter dette prosjektet? spurte tidligere generalsekretær for NATO, Anders Fogh Rasmussen, på twitter i mars. Kritikerne er bekymret over at dette vil øke Russlands innflytelse i Europa. Og at prosjektet, som gjør Ukraina overflødig som transittland, kan føre til at Russland skrur igjen gasskranen til nabolandet.

LES ARTIKKELEN: Nato-sjef Jens Stoltenberg blir hovedtaler på Stiklestad- Vi må dempe konfliktene, unngå en kald krig og få til en dialog med Russland

Skillet mellom handelspolitikk og sikkerhetspolitikk er dermed slett ikke alltid like tydelig. At Russland utgjør en trussel mot sine naboland ble åpenbart med annekteringen av Krimhalvøya i 2014. Russland anklages også for å manipulere valg i USA og Europa ved å spre falsk informasjon på sosiale medier. Man kan dermed med rette stille spørsmål ved klokheten i at Tyskland gjør seg avhengig av russisk gass. At Tyskland samtidig bruker knappe 1,2 prosent av sitt BNP på forsvar, bidrar ikke akkurat til å gjøre situasjonen bedre.

Da Trump trampet seg gjennom årets Nato-møte, var det dermed som en løsmunnet elefant med gode argumenter i en porselensbutikk på ustø grunn. Man tør ikke tenke på hvordan det ville gått uten Nato-leder Jens Stoltenbergs beundringsverdige evne til å redde kopper og kar fra å gå i tusen knas.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå