Det tynnes i rekkene av mektige trønderske politikere.

Jeg hadde strengt tatt unnet Per Sandberg en mer verdig avslutning på en så lang karriere. I mer enn tjue år har prosessoperatøren fra Skogn vært en urokråke og fargeklatt i norsk politikk. Som stortingsrepresentant, Frp-nestleder og fiskeriminister. Før han ble valgt inn på Stortinget var han fylkespolitiker og lokalpolitiker i Levanger. Selv om mange har sett på ham som en bølle, så har han representert noe genuint annerledes i mylderet av stadig mer glattpolerte politikere. Der mange Frp-ere ser ut som de krymper seg i sine overtrekksjakker med eplelogo på, ser Per Sandberg ut som han er født med grilldressen og treskoene på. Per Sandberg snakker rett fra levra, er tydelig engasjert, har et folkelig språk og er en politiker folk på gulvet kan identifisere seg med. Det er en utrydningstruet politikertype. Han har også noen velkjente egenskaper som også kan være en svakhet. Han er impulsiv, følelsesstyrt, snakker tidvis før han tenker og har et hissig temperament.

Samtidig blir han beskrevet som arbeidsom og raus. Mange hadde trodd at han skulle stelle i stand mye ugreie da han ble statsråd, men overrasket alle. Han har ivret for faget sitt og satt fiskeri- og havbruk på dagsorden på en helt annen måte enn mange før ham. I Frp har man mumlet om at Sandberg ble i overkant oppslukt av fisk – mange savnet den frittalende nestlederen. Han er langt mer diplomatisk i hverdagen enn hans røffe image skulle tilsi. I regjering har han vært sentral for samarbeidet med både stortingsgruppa og andre partier.

Med tanke på hvor viktig han har vært for Frp, var det nesten litt trist å se hvor raskt tilliten til Sandberg forvitret innad i eget parti. Han har nok vært kontroversiell tidligere også, men denne gangen gikk han for langt. Mange mener han satte seg selv foran partiet, og det spiller ingen rolle om det skyldes at kjærlighet gjør blind. Slik saken utviklet seg var det nesten umulig for Per Sandberg å fortsette. Spørsmålet nå er hvor mye oppstyret og de ubesvarte spørsmålene rundt ham vil skade regjeringa.

LES KOMMENTAREN: Ett år før skjebnevalg i Trondheim: Velgere teller, men venner kan avgjøre

Tausheten i partiet har nok også hatt andre grunner. Når Sandberg nå trekker seg som nestleder, er det flere som vil melde seg til tjeneste. Da gjelder det å sitte musestille i båten. Sannsynligheten en høy for at fløyene i partiet blir tydeligere. Sylvi Listhaug og Jon Georg Dale er to åpenbare kandidater fra hver sin fløy. I maktvakuumet etter Sandberg kan nestlederkampen bli særdeles interessant å følge. Det er ingen grunn til å tro at politikken blir grå og kjedelig igjen med det helt første.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

For det politiske Trøndelag er det nok en rar dag i et spesielt år. Vi har ofte skrytt av hvor mange trøndere som har vært sentrale i partipolitikken. Både Ap, Frp, SV og Sp har hatt nestleder fra Trøndelag. Trond Giske gikk som kjent av i vinter. Både Valen og Borten Moe har langt mindre synlige roller når de ikke lenger sitter på Stortinget og partiene deres ikke er i regjering. I dag var det Per Sandberg som forsvant ut av rekka. Selv om det var riktig og nødvendig, blir både norsk og trøndersk politikk litt mindre fargerik.