Anklagene mot Trump tårner seg opp. Likevel kan det bli farlig om Demokratene lykkes med å stille presidenten for riksrett.

Hadde det vært plottet i en politisk thriller, hadde jeg funnet av-knappen for lengst. Men den siste uka med nyheter om Trump har vært virkelighet, ikke dårlig fiksjon. Rettssakene mot den tidligere valgkamprådgiveren Paul Manafort og Trumps advokat og altmuligmann Michael Cohen etterlater liten tvil om at det begynner å brenne under Trumps føtter.

FESTER GREPET: Denne uka falt de første dommene i forbindelse med spesialetterforsker Robert Muellers undersøkelse av russisk innblanding i valgkampen i 2016.

Det er de første domfellelsene som følge av spesialetterforsker Robert Muellers granskning av russisk påvirkning i valgkampen i 2016. Mens dommene mot Manafort handler om skattesvindel og andre hvitsnippforbrytelser, har Cohen tilstått at han betalte hysj-penger til pornoskuespilleren Stormy Daniels. Hensikten var at hun skulle holde tett om en affære med Trump.

Det mest oppsiktsvekkende var at Cohen hevdet - under ed - at det var Trump som ga ordre om å betale hysj-penger til Daniels. Trump har tidligere benektet ethvert kjennskap til pengene, men i et intervju på Fox News bekreftet presidenten at han hadde bedt Cohen om å betale pengene. Trump mener riktignok at det ikke var ulovlig, siden han betalte pengene av egen lomme, ikke med valgkampmidler. Så lett er det neppe å snike seg unna anklagene.

IKKE LENGER STILLE FØR STORMEN: Stormy Daniels mottok en betydelig pengesum for å holde tett om en affære med Trump. Nå er hun en av hans argeste kritikere. Foto: AP

Likevel virker det usannsynlig at anklagene skal få umiddelbare konsekvenser for Trump. Hvis han faktisk har gjort noe ulovlig, er det bare en riksrettsprosess som kan felle ham. Det er en politisk prosess, ikke en rettslig. Siden det republikanske partiet har flertall i både Senatet og Kongressen, er sjansen for at det vil skje minimal.

I USA er det Kongressen som har myndighet til å stille en president for riksrett. At republikanerne skal være villige til å felle Trump, framstår som omtrent like sannsynlig som at Rødt-leder Bjørnar Moxnes skal støtte en ny Solberg-regjering i 2021.

ADRESSEAVISEN MENER: Norge bør ikke stryke det islamistiske Saudi-regimet med hårene

Trumps videre skjebne avhenger dermed av utfallet av kongressvalgene i høst. I en rekke delstater har demokratiske kandidater gjort det langt bedre enn man normalt ville forvente, et tegn på at Trumps ofte bisarre oppførsel og brokete fortid hjelper Demokratene med å mobilisere velgere.

TRUMPS ALTMULIGMANN: Michael Cohen (bakerst) var en av Trumps nærmeste i en årrekke. Denne uka tilstod Cohen at han hadde betalt hysj-penger til Stormy Daniels på Trumps ordre. Foto: Reuters

Alt i juni viste en meningsmåling at 42 prosent av amerikanerne mente at Trump bør stilles for riksrett. Det er nesten like mye som de 43 prosentene som mente at Nixon burde stilles for riksrett under Watergate. Sjansen for at Demokratene får flertall i Kongressen i høst, er dermed relativt høy. Hvis det skjer, hjelper det neppe Trump om han avsetter Mueller eller benåder Manafort, slik enkelte hevder at han vurderer.

Samtidig er det farer knyttet til en riksrettssak. Den viktigste er at det kan forsterke splittelsene i det amerikanske samfunnet hvis Trump blir tvunget til å gå av gjennom en riksrettssak, og ikke ved at han taper valget i 2020. Selv om meningsmålinger tyder på at mange av dem som stemte på Trump i 2016 er usikre på om de vil stemme på ham igjen, er det fremdeles rundt 30 prosent av velgerne som støtter ham. De vil neppe godta at deres egen president felles.

LES KOMMENTAREN: Troll trenger ikke talerstol

Om 30 prosent av velgerne mister tiltroen til det politiske systemet, er det fare på ferde. Splittelsene i USA er dype, og det er nærliggende å tenke at de ikke bør forsterkes ved å stille Trump for riksrett.

TRICKY DICKY: Richard Nixon (iblant kalt «Tricky Dicky») måtte gå av som følge av Watergate-skandalen. Bildet viser en TV-opptreden der Nixon fortalte at han ville nekte sin juridiske rådgiver John Dean å vitne i Kongressen. Foto: AP

Som den liberale kommentatoren Ezra Klein ofte peker på, har de politiske splittelsene i USA vært verre før. Bare tenk på begynnelsen av 70-tallet, da Richard Nixon måtte gå av for å unngå riksrett etter Watergate-skandalen.

Den gangen ble USA sønderrevet av Vietnam-krigen og stridigheter om borgerrettsbevegelsen. Martin Luther King ble myrdet i 1969. Det samme skjedde flere politikere. Både John F. Kennedy og hans bror, Robert F. Kennedy, ble skutt og drept. Ved Kent State University skjøt og drepte politiet fire ubevæpnete studenter under en demonstrasjon. Ni ble alvorlig skadet. Dagens konflikter er ikke like dype som de var den gangen.

Hvis USA kunne leges etter en slik periode, skal landet nok overleve en riksrettssak mot Trump også.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter