Finansiell teknologi kommer snart til en telefon nær deg. Da kan du spare penger. Samtidig setter det bankene i en skvis.

- Men blir det ikke et kappløp mot bunnen? Jeg er i et auditorium i DNB-bygget på Solsiden. Utenfor står glass med fruktjuice, wraps, en skoleklasse fra Thora Storm og en hel del bankfolk. Det er Trondheim Playground Week, og banken er åpen for publikum. Temaet er fintech, finansiell teknologi.

Fintech er kanskje ikke det ordet mannen i gata har det tetteste forholdet til, men de fleste av oss har minst én fintech-app i lomma, nemlig DNB-utviklede Vipps. Men det er ikke Vipps som kan starte et kappløp mot bunnen i banksektoren, det er alle de andre fintech-produktene som har dukket opp de siste årene.

I fjor lekket et internt dokument fra den spanske banken Santander til avisen The Guardian. Der sto det at banken kunne tape ti prosent av inntektene sine hvis fintech-selskapet Transferwise ble stort nok. Transferwise, som har spesialisert seg i å tilby billige utenlandstransaksjoner, kunne tilby samme tjeneste som Santander – til en sjettedel av prisen.

NEI, IKKE SÅNN: Hvor lenge er det siden sist du brukte en minibank?

De færreste sender penger til utlandet i tide og utide. Men andre fintech-selskaper kan sette bankene i en skvis. Det svenske firmaet Tink er ett eksempel. Selskapets visuelle uttrykk minner om en motebevisst instagram-konto fra Stockholm. De tilbyr blant annet en tjeneste som lar deg bytte boliglån med noen tastetrykk. Den viser deg hvilken bank som tilbyr det billigste lånet. Tapp litt på skjermen, og du har refinansiert lånet.

De fleste nordmenn bytter ikke boliglån. Vi finner en bank tidlig i livet og blir der. Jeg kan nesten ikke komme på et år der Forbrukerrådet ikke har gitt oss på pukkelen fordi vi klamrer oss til banken vi alltid har hatt.

LES KOMMENTAREN: Se, svindlerne skriver!

Når det kommer til banktjenester, er jeg en norsk tamsau så god som noen. Jeg har ikke boliglån, men sist jeg sjekket renten på studielånet var en gang tidlig på 2010-tallet. Sjansen for at jeg har tapt noen tusenlapper på dét, er minst like høy som sjansen for at det vil dukke opp nye skjær i sjøen for Trondheim Spektrum.

Hvis jeg kunne shoppet lånebetingelser gjennom en app, ville historien vært en helt annen. Og det er her kappløpet mot bunnen virkelig kan starte. Hva annet skal bankene konkurrere på enn pris hvis gud og hvermann kan bytte boliglån på bussen til jobb?

Løsningen for bankene er å invitere fintech-selskapene inn i varmen. «Open Banking» kalles det, for å bruke teknologientusiastenes favorittspråk.

Jo da, det høres ut som et uttrykk fra den gangen IPA var den nye vinen, men tanken er at fintech-selskapene og bankene ikke er nødt til å være rivaler. I stedet kan bankene invitere oppstartsbedrifter inn i varmen. Da kan bankene sette godkjentstempel på nye apper, mens utviklerne kan få støtte fra etablerte aktører.

MEN SÅNN: Stadig flere banktjenester blir tilgjengelige via smarttelefonen.

I utgangspunktet skulle man tro at Norge var i fintech-fortroppen. Vi vippser så det slår gnister av 4G-nettet. Bank-ID gjør at det er lett å identifisere oss, også i digitale kanaler. Amerikanere på visitt blir himmelfalne over hvor gjennomdigitalisert Norge er.

Likevel henger Norge etter. Sverige og Danmark har flere fintech-selskaper enn Norge. Noe av grunnen er at våre naboland lar selskapene teste ut produktene sine i en «regulatorisk sandkasse», en ordning hvor produkter som ikke er godkjent kan prøves ut på brukere, alt i samarbeid med finansmyndighetene. Det gjør veien til å få konsesjon mindre tornefull.

LES LEDEREN: Facebook og Google bør ikke slippe unna futen

I Norge ventet Stortinget til juni i år med å vedta en tilsvarende ordning. En sandkasse fintech-selskapene kan boltre seg i, skal etter planen åpnes i 2019. Det var på høy tid. DNB kan for eksempel fortelle om et folkefinansieringsselskap de samarbeider med som har ventet i to år på å få konsesjon.

Nordmenn kan tjene like mye på enklere og mer brukervennlige banktjenester som svensker, dansker og finner. Men om ikke den norske sandkassen fungerer godt, kommer svenskene neppe til å være sene om å skumme fløten av det norske markedet. I så fall kan vi fort få en reprise av kampen mellom Tidal og Spotify. For å finne ut hvem som vant den, trenger du bare å låse opp mobilen.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter