Bompenger til evig tid?

Bompenger er kommet for å bli, enten vi liker det eller ikke.

Nye bomstasjoner dukker opp over hele landet. Nå øker motstanden. Men bompengene er kommet for å bli, skriver vår kommentator. 

Saken oppdateres.

Bompengemotstanden øker. Aksjonistene er mange, de er sinte og de lokker til seg tusenvis av meningsfeller i sosiale medier. Det skorter ikke på harde ord og sterke meninger. Men erfaringen viser at raseriet går over når folk ser hva bompengene brukes til.

Aksjonsgruppene strør om seg med slagord som «Bompenger er ran» og «Økonomisk terror mot de fattigste». Neste høst tar «Folkeaksjonen NEI til mer bompenger» mål av seg til å stille lister i en rekke norske byer for å kjempe mot nye bomstasjoner. Jeg tviler på at de kommer til å oppnå særlig stor suksess.

LES OGSÅ: Sju milliarder til prosjekter siden 2009

Jeg har aldri møtt noen som liker bompenger. Men jeg har møtt mange som aksepterer at det må til for at nye veier skal bygges, kollektivtrafikken rustes opp og at syklistene skal få bedre vilkår. Infrastruktur og felles goder burde egentlig finansieres gjennom offentlige budsjetter og investeringer, men det er vanskelig å få tannkremen tilbake i tuben når den først er klint utover i vasken.

Du husker kanskje raseriet i Trondheim da bommene ble satt opp igjen i 2010 etter at den forrige ble avviklet 2005? Selv om motstanden var stor i starten, er det vanskelig å se at noen av partiene som utgjør miljøkameratene i Trondheim har blitt særlig straffet av velgerne på grunn av de nye bomstasjonene. Heller ikke i andre trønderske kommuner hvor det er gjort vedtak om bompengefinansiering, ser vi at partiene straffes av velgerne.

LES OGSÅ: Bompengeparti vil utfordre Frp

Meningsmålinger viser at motstanden var stor til å begynne med, men at aggresjonen har dempet seg kraftig i takt med at prosjektene som bompengene er med på å finansiere, står ferdig. Det hjelper åpenbart å få noe igjen for de sure pengene som renner ut fra kontoen hver gang du passerer en bomstasjon.

Miljøpakken i Trondheim virker. Bedre busstilbud, nye veier og bedre tilbud til gående og syklende har skapt en større vilje til å akseptere at også bilistene må betale. Mange flere kjører buss, biltrafikken har økt mye mindre enn befolkningsveksten, byen er blitt tryggere for folk til fots og på sykkel. Uten pisken i form av bomstasjoner og trafikkregulerende tiltak ville Trondheim sett helt annerledes ut. Men det er fortsatt mye å si om rettferdigheten i dagens bompengesystem i byen.

Bompenger virker, både for å få oss til å kjøre mindre bil, og for å finansiere alternative transportformer som får oss til å sette igjen bilen hjemme og i tillegg spare utgifter. Hadde vi bare bygget nye veier, uten bompenger, sier all forskning at biltrafikken bare ville vokst.

Selv om det bråkes litt her og der, har heller ikke særlig mange Frp-velgerne snudd partiet ryggen på grunn av bompengene. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sa på «Politisk kvarter» onsdag at verken Frp eller regjeringen ikke kan lastes for alle bompengevedtak rundt om i landet. Det er det lokale og regionale politikere som står bak. Dersom de ikke vil holde seg med bompenger, står de fritt til å omdisponere på budsjettene slik at veiene finansieres på andre måter, sa han. Jeg skal like å se hvilke lokalpolitikere som finner milliardene gjemt bort i et kommunebudsjett som kan brukes til vei, uten at det går utover andre tjenester. Samtidig krever staten at byene holder veksten i biltrafikken nede. Hvordan skal det kunne skje uten at man innfører regulerende tiltak som gjør det dyrere å kjøre bil?

I dag er det umulig å se for seg at bomstasjonene skal avvikles og heller finansieres over statsbudsjettet, slik mange motstandere argumenterer for. Skal det skje, må i så fall skattenivået skjerpes betraktelig, og det er det ingen begeistring for i rikspolitikken. Hvilket ramaskrik ville vi da fått fra skattebetalende barnefamilier og fra næringslivet?

Det er ikke så merkelig bompenger provoserer og forarger. Vi vil ha veier og bedre samferdsel, men det er lite gøy å betale for det fra egen lomme. Det finnes ingen bompengesystemer som er 100 prosent rettferdig. Såkalt brukerfinansiering har blitt standarden når nye samferdselsprosjekter skal lanseres. Har man først åpnet opp for denne finansieringsformen er det tungt å få politikerne til å legge bort tanken. Til sist sitter vi igjen med et nettverk av bomstasjoner. Du kan selvsagt ta toget, men mange er avhengige av å kjøre bil fra tid til annen.

Når en kjøretur tur-retur Trondheim til Oppdal lopper deg for 400 kroner, skal du være rimelig sindig for ikke å bli provosert. Uansett hvor fin den nye veien er blitt. Bompenger gjør det lettere for politikerne å vedta nye prosjekter, men til sist når vi et metningspunkt. Velgerne vil neppe akseptere at det står en bomstasjon langs hver en vei fra nord til sør. Men enn så lenge betaler vi, og biter det i oss. Det vet de, både på Stortinget, i regjeringen og i kommunestyrene rundt omkring.

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

HØR DENNE UKAS «OMADRESSERT» HVOR BLANT ANNET BOMPENGEMOTSTANDEN ER ETT AV TEMAENE


 
På forsiden nå