Er det fjell nok til alle?

Stadig flere går i fjellet. Det er bra for folkehelsa og naturopplevelsene. Men det er ikke like bra for naturen.

Stadig flere går i fjellet og det skaper utfordringer. Fjellområder tilrettelegges med merkede stier, bruer over elver og turisthytter med servering. Men det må gå en grense for hvor mange inngrep naturen tåler før den mister sitt urørte preg. Kanskje det er nok hytter og røde T'er i fjellet nå? skriver vår kommentator. 

Saken oppdateres.

Denne sommeren har rekordmange nordmenn og utlendinger tatt turen til fjells. Vi har gått på de høyeste toppene, overnattet på turistforeningshytter som aldri før, skuet utover vakker norsk natur og fylt på batteriene med frisk fjelluft og rent kildevann fra bekken. Noen av oss har sett ei rype eller to, kanskje en rev, elg eller moskus på våre vandringer. Kanskje har du dratt opp noen ørretpinner fra et fjellvann eller kost deg med bålkaffe under ei gammel furu.

LES OGSÅ: Rekordsommer i fjellheimen

Norske fjell byr på gode og viktige opplevelser for oss alle, men hva om enda flere snører sin sekk og spenner vandrestøvlene på neste sommer?


Det går en grense for hvor mange fjellturister enkelte fjellområder tåler. Det kan fort bli for mye luksus og komfort når fjellheimen fylles med overnattingssteder, trapper, bruer, rasteplasser og merkede turstier. Naturen kan ikke tilrettelegges og gjøres tilgjengelig for alle. Fjellheimen kan ikke bli en fritidspark.

LES KRONIKKEN: Stier i sårbart terreng kan være miljøkriminalitet

Det er trendy å legge ut på vandring i Jotunheimen, Hardangervidda eller andre av våre fantastiske fjellområder. Ferske tall fra Den Norske Turistforening (DNT) viser at antall overnattinger på de betjente hyttene i fjellet økte med fem prosent i juli og august i år, sammenlignet med samme periode året før. På DNTs hytter i fjellet var det om lag 120 000 overnattinger i de to sommermånedene hvor fjellturismen er mest intens. Lars Monsen og NRKs TV-serie fikk enorm oppslutning, både blant dem som var med på turene og blant alle dem som så på hjemme i stua.

Generalsekretæren i DNT, Nils Øveraas, sier i en artikkel på foreningens hjemmesider at årets tall er svært gledelige. Han mener at jo flere som oppdager friluftslivet og fjellet, jo flere blir glade i naturen og ønsker å ta vare på den. Det kan han nok ha rett i, men det er vanskelig å komme unna det faktum at jo flere som går i fjellet, jo flere spor og merker etter folk legges igjen. Og dersom alle skal ha ei hytte å ta inn på om kvelden, spise treretters middag og fortsette turen langs merkede ruter dagen etter, blir det igjen noe av den urørte og ville naturen da?

Turistforeninger over hele landet gjør en fantastisk jobb. Jeg er selv medlem, og setter pris på både hytter, middag og merkede stier. Det håper jeg å kunne fortsette med i mange år til. Hyttenettet og turstiene har åpnet fjellet for mange av oss som setter pris på slike aktiviteter. Økt tilrettelegging gjør at flere føler seg komfortable i fjellet og mer kapable til å legge ut på tur. Men kanskje er det nok hytter og stier i regi av DNT nå?

LES KOMMENTAREN: Vi digger flatseng og gnagsår som aldri før

Bruk av naturen har en egenverdi i seg selv, det er det ingen grunn til å forandre på. Allemannsretten og friluftsloven sikrer oss rett til å legge ut på vandring, uten å måtte betale for å bruke fjellet. Og godt er det. Såkalt sporløs ferdsel, der ingen skal kunne se at du har vært i et område, er en god rettesnor for norsk friluftsliv. Men vi kommer ikke unna at turstier, flere overnattingssteder og adkomstveier setter varige spor i det som en gang var urørt og vill fjellnatur.

De mest populære turmålene har stor slitasje og preges av bruk. Når «alle» skal til Prekestolen og Trolltunga trengs det parkeringsplasser, toalettfasiliteter, avfallshåndtering og beredskap dersom uhell skulle oppstå. Utviklingen tyder på at vi kan få flere slike områder med masseturisme i fjellet. I stortingsmeldingen om friluftsliv, som ble lagt frem i vår, legges det opp til å gjøre det enda lettere for flere å bruke naturen.

Norske fjell bør likevel ikke bli et museum der ingen skal sette sin fot. Det er ikke ønskelig å innføre kvoter for hvor mange som får lov til å ferdes i fjellet, men det går også en grense for hvor mye tilrettelegging fjellet tåler før store områder forandres til friluftsparker. Det må her, som på så mange andre av livets områder, finnes en balanse mellom å tilrettelegge for ferdsel og å bevare urørt natur uten hytter og merkede stier.

Jeg forstår at jeg ikke kan ha fjellet for meg selv. Men vi trenger ikke røde T-merker, sykkelstier, serveringshytter og steintrapper på hvert eneste fjell. Når stadig flere vil ut på tur, må vi også passe på at det finnes nok fjellområder hvor det fortsatt er tungvint og ufremkommelig å ta seg frem. Det er også en verdi som må tas vare på.

Hvem skal sette en fjellsko i bakken før hele fjellheimen blir tilrettelagt og tilgjengeliggjort?

LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER

På forsiden nå